Men det hendte noe merkelig på biblioteket idag. De som følger denne bloggen, har kanskje fått med seg at jeg har fått sansen for Enrique Vila-Matas etter å ha lest hans Barleby & Co. og Kortfattet innføring i den bærbare litteraturen. Men Den vertikale reisen har jeg ennå ikke lest.
Det var den romanen jeg hadde i tankene da jeg trosset regnet og bega meg til biblioteket ikveld. Langåpent på onsdager. I gangen inn til biblioteket står det en reol med bøker som de har tenkt å kvitte seg med, bøker som har vansmektet i magasinet eller bøker som ingen spør etter. Og hva tror du jeg fant der, om ikke...! Ja, nettopp! Den vertikale reisen av Enrique Vila-Matas.
Jeg blar litt i boka, og finner fort ut at ingen har bladd i den før. Den har stått i bibliotekets hyller siden året 2002 e.Kr., og ingen har spurt etter den, langt mindre lånt og lest den.
Og nå er den min. Jeg betalte en tier.
Er det ikke utrolig?
Du godeste, snakk om flaaaaaaks. På den andre siden, bør ikke god litteratur forbli i hyllene til fellesskapet uavhengig av etterspørsel?!
SvarSlettJo, ideelt sett, men her grep høyere makter inn!
SvarSlettGeir: Meant to be!
SvarSlettDen boka bare ventet på deg. Sånn er det ofte!
SvarSlettJeg har ofte skrevet om hvordan bøker kommer til meg. Takk, forresten, for at du gjorde meg oppmerksom på Vila-Matas i sin tid. Han er blitt en av mine yndlingsforfattere.
SvarSlettAh, slike ting kjennes godt!!
SvarSlettTM: Det er vel det beste ved bloggingen: Å kunne dele leseglede med andre.
SvarSlettVila-Matas er blitt også en av mine favoritter, og jeg kommer til å følge hans videre forfatterskap med argusøyne.