tirsdag 20. april 2010

Den guddommelege komedie

Dantes' Den guddommelige komedie ble oversatt til nynorsk av Magnus Ulleland i 1993. Eller "nynorsk" ? Jeg er sannelig ikke sikker på hva slags mål dette er.
Anten slik at Gud, berre ved sin godhug,
hadde tilgjeve; eller slik at mannen
sjølv gjorde bota for sin eigen dårskap.
No lyt du festa auga ned i avgrunnen
åt æverådet, og så du kan det
gaume merksamt på det eg har å seie.
Æverådet! Gaume! Nei, vet du hva! Jeg kan ikke lese dette! Hvorfor i all verden har ikke noen påtatt seg oppgaven å oversette, eller gjendikte, Komedien til bokmål/riksmål ?
Det er blitt sagt at litt.vit.-studentene på Blindern fram til 1993 kun hadde den danske oversettelsen å forholde seg til. Det skulle ikke forundre meg det minste om studentene fremdeles leser denne klassikeren på dansk. Det ville jeg ha gjort.

7 kommentarer:

  1. Jeg leste den på engelsk når jeg studerte litt.vit. - det hadde riktignok litt med bokbudsjettet å gjøre, men jeg kan ikke si jeg så det som noen ulempe forståelsesmessig, heller.

    SvarSlett
  2. Det vi virkelig trenger, er en norsk prosaoversettelse av Komedien. Å ivareta enderimene i en norsk oversettelse er så å si umulig; italiensk er som skapt for å lage kvinnelige rim, noe man ikke kan si om norsk. (Rytter og Skard forsøkte, med det resultat at teksten er enda mer uleselig enn Ullelands og dessuten betydningsmessig milelangt unna originalen.) Og hvis man dropper rimene, slik Ulleland har gjort, er det egentlig ikke så mye metrikk igjen.

    Selv leste jeg Ingvar Björkesons svenske oversettelse da jeg studerte litteraturvitenskap - det var den billigste utgaven jeg fant, og oversettelsen er faktisk ganske god. Senere har jeg dog investert i Charles Singletons fantastiske prosaoversettelse i seks bind (tre av dem inneholder et gedigent fotnoteapparat, noe som er en nødvendighet om man vil forstå Dante). Og det er den oversettelsen jeg alltid anbefaler. Man mister kanskje rimene, men til gjengjeld betyr det som står der, det samme som det som står i originalen. Ikke minst er denne utgaven ideell hvis man forsøker å stave seg gjennom originalteksten med begrensede italienskkunnskaper, siden denne er trykket parallelt med oversettelsen.

    SvarSlett
  3. Midt på den livets vei vi har å vandre,/ så jeg mig selv i svarte skogen vildre,/ for rette sti var floket inn i andre./ Å hvor det tar mig hårdt å skulle skildre/ hvor vill og vond den var, hvor full av fare,/ jeg kjenner ennu gys langs ryggen sildre."
    Kristen Gundelachs versjon. Han nøyde seg med utdrag. Til gjengjeld rimer det, og er nokså forståelig.

    SvarSlett
  4. Veldig bra kommentarer, denne gang!

    SvarSlett
  5. Eller kva med bare litt meir modernisert nynorsk? Det er jo leseleg det også.

    Eg har også tenkt på dette med prosaomsetjing som er kommentert over. Den Guddommelige tragedie er ikkje det einaste episke diktet som har blitt "øydelagt" av ei omsetjing kor rimet blir viktigare enn innhaldet.

    SvarSlett
  6. Komedie. Ikkje tragedie.

    Noterer at eg aldri skal kommentere i bloggar før morgonkaffien har begynt å verke.

    SvarSlett
  7. Jeg studerer litteratur på Blindern nå og hadde den på pensum i fjor høst, og du har helt rett i dine antakelser, vi leser fremdeles den danske gjendiktningen. Ullelands er omtrent uelselig!

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !