Hans Jæger for nybegynnere

Hans Jæger, døpt Hans Henrik Jæger (2. september 1854 - 8. februar 1910), ble født i Drammen og vokste opp i Bergen. Han reiste første gang til sjøs allerede som 13-åring. Som 15-åring dro han ut igjen, og heretter var han selvforsørgende. Han fører en omflakkende tilværelse; går i seilmakerlære, blir styrmann, er lærer ved en privat sjømannsskole; er landmålingsassistent m.m.
Studieåret 1874/75 leser han til ex. artium samtidig med at han gjennomgår Stortingets stenografkurs, og deretter livnærer han seg som stortingsreferent.
Han ønsker å studere filosofi, men siden han i 6-7 år har stått på egne ben, har han store vansker med å innordne seg Universitetets pensum og regelverk. Følgelig studerer han filosofi på egenhånd, og immatrikulerer seg ikke.
Det var med innleggene i de såkalte “prostitusjonsdebattene” i Kristiania Arbeidersamfund den 5. februar og 5. mars 1882 at Hans Jæger med ett blir en berømt mann i Kristiania.
(Byen hadde i 1865 en befolkning på snaut 57 000 sjeler. Tyve år senere var det steget til 130 000.)
Opprinnelig hadde ikke Jæger tenkt å holde noe innlegg i “Samfundet”, men han syntes debatten var kjedelig, så han tok ordet for å få litt liv på møtet.
Journalister som var tilstede, grep begjærlig to av hans uttalelser:

Trodde man virkelig at man kan kunne få ungdommen til å avlegge kjønnsdriften inntil man fikk råd til å gifte seg ?

Under den fri kjærlighets regime ville man i livets løp kunne komme i et intimt, vakkert og berikende forhold til… tja, det var ikke godt å si hvor mange, men man kunne sette for eksempel 20 kvinner. Under de nåværende forhold blir jeg altså snytt for nitten tyvendedeler av mitt livs innhold !

Neste dag var han en beryktet mann.
Det gode borgerskap som flanerte på Karl Johan, snudde seg etter ham på gaten og slengte “nitten tyvendedeler” etter ham. Avisene nektet ham å svare på det han oppfattet som forvrengte referater. Ingen ga ham muligheten til å hevde at det han hadde sagt var alminnelige moderne idéer og ikke svineri.

Men da han nå innså at han var lukket ute av det gode selskap, ville han skrive en roman. Den skulle hete Fra Kristiania-bohemen.

(Forts. følger.)