Jeg syns det er veldig trist når gode (bok-)bloggere forsvinner. Det er greit når folk vil ha en pause, for bloggingen kan ta mye tid. Men da bør de si ifra.
Ifjor forsvant ganske mange som jeg likte å lese. De hadde sine faste innlegg, som ble min faste nettlektyre. Så plutselig en dag var de borte. Uten et ord til forklaring!
Ble de syke? Ble de bare møkkalei? Eller døde de? Jeg vet ikke. Vet du?
De etterlyste er Leselama og Sommerfugler og forbrytelser.
Hvor er dere? Må vi gå manngard?
Ja det er litt rart når noen bare plutselig forsvinner uten en lyd. Man blir jo på en måte kjent med de som blogger, og når de ikke sier ifra at de ikke blogger mer så begynner man jo å lure på hva som har skjedd. Kanskje man burde ha laget noen normer og regler for hvordan man skal oppføre seg på nettet på samme måte som man har normer og regler i samfunnet generelt? I den "virkelige verden" er det jo normalt at man tar farvel hvis man drar, eller annonserer det på et slags vis. Bare en tanke :)
SvarSlettDet finnes jo allerede regler, skrevne og uskrevne, om god oppførsel på nett.
SvarSlettJeg kan ikke fri meg fra tanken om at noe alvorlig er galt, når folk bare forsvinner.
Noen stenger bloggene sine for andre enn spesielt inviterte, ofte for at de vil diskutere ting uten å "risikere" å få kommentarer de ikke er beredde på. Noen slutter helt å skrive, ofte for at de helt enkelt går lei, kanskje ikke vet hvor lenge de kommer til å være lei eller hva de selv skal si om saken. Noen blir syke eller dør, men jeg tror det er få av dem i forhold til de to førstnevnte gruppene. Når det gjelder en av bloggene du nevner, Geir, så har jeg sett livstegn fra vedkommende på nett lenge etter at bloggen "døde", så det er nok ofte ikke så farlig.
SvarSlett