Vårt language

(Dipsolitteraten knipset idet han grubler over det norske språks fremtid.)

I våres kunne jeg lese i litteratur-tidsskriftet "Vagant" at en roman var in the making. På radioen hører jeg en norsk sportsreporter begeistret utbryte Outstanding! Virrvarrs blogg har fått ny make-over. En medblogger råder meg til å rydde opp i bloggens themes; ikke etiketter eller temaer. Vi ser det overalt. Ikke bare engelske ord, men hele uttrykk som vi helt uten reservasjoner tar inn i språket. Og når jeg sier engelsk, mener jeg nok amerikansk, for det er neppe britene som påvirker oss. Vi "fornorsker" ikke disse låneordene lenger. Vi adopterer dem med hud og hår.

Internett får ta noe av skylden (æren?) for det. Men det er ikke bare et nett-fenomen. (De fleste av oss sier "nettet", andre sier web, noen skoleflinke bibliotekarer sier Verdensveven, for det har de lært på Høgskolen i Oslo.) Se på amerikanske filmtitler. Vi gidder ikke oversette dem. Det har kanskje ikke bare med makelighet å gjøre. Kanskje vi rett og slett syns det klinger bedre på engelsk. Batman er utvilsomt kulere enn Lynvingen! Eller kanskje vi ikke vet bedre. For hva i huleste betyr Quantum of Solace?

Når får vi se dette blandingsspråket i den norske samtidslitteraturen?
Å, bare time will show!