fredag 17. juli 2009

Månelanding og barndom


I disse dager er det 40 år siden Apollos måneferd, og jeg syns det er veldig rart å tenke på at det er noe jeg husker. Førti år!

Til dere som ikke har levd så lenge:
Tro meg når jeg sier at i 1969 var jenter og pils ennå ikke oppfunnet.

Etter noe nølende hoderegning finner jeg ut at jeg hadde gått ut av 5.klasse den sommeren. En snill valp med Meget i alle fag og Særdeles i orden og oppførsel.
Den 20. juli 1969 overnattet en klassekamerat hos meg, og vi var innvilget å sitte lenge oppe for å se månelandingen. Men det tok fryktelig lang tid før Neil Armstrong satte foten ned. Vi sovnet begge to ved fjernsynsskjermen.

Hva leste jeg dengang? Husker ihvertfall Hardy-guttene. Ikke visste jeg dengang at det var den rene forfatterfabrikken som skjulte seg bak pseudonymet Franklin W. Dixon. Så var det Gyldendals Gode Guttebøker, - med titler som "Jorden rundt på 80 dager", "Tsarens kurér" og "Robinson Crusoe".
Det var tegneserier som Illustrerte klassikere, Tempo og Donald Duck.Samme klassekamerat hadde storebrødre. De hadde samlet Donald i permer helt fra starten. Jeg fikk neppe låne permene med hjem, men leste i dem når jeg var på besøk. Å, det var en ubeskrivelig luksus å lese hele årganger av Donald og ha et stort glass med kald Nesquick innen rekkevidde! Senere skulle jeg dessverre komme til å stille større krav til livet.
Grønn var min barndoms dal... Nei. Men jeg var ihvertfall ganske grønn.

4 kommentarer:

  1. Men var det spennande då? Med månelanding? Sånn før og etter?

    SvarSlett
  2. Jeg vet ikke riktig, Aina. Det var det sikkert. Men ikke så lett å fatte for en 11-12åring. Kanskje ikke så lett å fatte idag, heller. Selv om vi er blitt blaserte med årene.

    SvarSlett
  3. 1969 / månelanding. Eg reiste med mor mi til hennar heimstad. Ho var yngst i syskenflokken. Den eldste søstra hennar var død. Eg hadde med meg ei bok av Agathe Christie. Alt var litt fjernt, både månelanding og død. Eg syntest Agathe Christie var spennande. Men eg hugsar også dei første russiske romfartøya nokre år før: naboen hadde ein god nattkikart. Me stod ute om natta og såg opp i det svarte/blå. Var ein liten gutt då....

    SvarSlett
  4. For oss som blei fødde eit tiår etter månelanding er det jo blitt framstilt som spektakulært, som at alle var like gira over dette.

    Men kanskje var Agatha Christie - eller Hardy-guttene - meir spennande for ein ung gut enn ei månelanding ein ikkje skjønte rekkevidda av som barn?

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !