lørdag 4. juli 2009

Litterær quiz


Jeg har knapt nok uttalt at det vil drøye en stund til neste quiz, før jeg er igang igjen. Konsekvent, kan jeg ikke beskyldes for å være.
Men denne gang tar vi en såkalt utdrags-quiz.
Som før: Vær aktive i kommentarfeltet; tenk høyt og finn spor i ord! (Hvis du kjenner igjen tekst og forfatter med en gang, så vennligst ikke bus ut med det. Men benytt deg av antydningens kunst, og la også andre få en sjanse.)

Vi setter igang:
"Denne dunkle svalhet i mitt værelse var i forhold til solskinnet på gaten det samme som skyggen er i forhold til solstrålen, det vil si like lysende, og ga min fantasi det samlede og fullstendige inntrykk av sommeren som mine sanser, hvis jeg hadde befunnet meg ute i naturen, bare hadde kunnet gi meg stykkevis; og slik harmonerte den med min hvile som takket være de eventyrlige begivenheter jeg leste om, stadig ble hjemsøkt av heftige følelser og som således bar oppe, lik en hånd som holder seg urørlig midt i en rinnende elv, de plutselige kast i en strøm av liv og bevegelse.
Men min bestemor kom alltid opp og tryglet meg om å gå ut, selv når det altfor varme været hadde slått om og et tordenvær, eller bare en liten haglskur, hadde brutt løs. Og da jeg ikke ville avbryte lesningen, tok jeg i det minste boken med meg ned i haven, under kastanjetreet, i et lite lysthus av bastmatter og lerret der jeg krøp sammen innerst inne og trodde meg skjult for eventuelle personer som kom på besøk til familien.
Og var ikke mine tanker også som en liten hule som jeg krøp inn i og følte at jeg var begravet i, selv når jeg så på det som foregikk rundt meg? Når jeg betraktet en gjenstand, var det som om bevisstheten om at jeg iakttok den, stilte seg mellom den og meg, kantet den med en smal bord som gjorde det umulig for meg noensinne å komme i direkte berøring med dens materielle form; den fordampet på en måte før jeg kom i kontakt med den, på samme måte som et hvitglødende legeme som man holder bort til en våt gjenstand, aldri kommer i berøring med dens fuktighet fordi den alltid sender foran seg en sone av fordampning.
" Forfatter og roman, takk!

8 kommentarer:

  1. Ok, dette er konservativt riksmål, og første setning går over ni linjer. Dette er sannsynlegvis skrive av ein mann, anten for 40-100 år sidan eller i dag av nokre av riksmålsforkjemparane i den generasjon mannlege forfattarar som no er i 50-60-årsalderen.

    SvarSlett
  2. Aina: Det er OVERSATT til et konservativt riksmål.

    SvarSlett
  3. Det er truleg barndomsminne. Det er eit følsomt barn, som reflekterer over eigen .. refleksjon (alstå *meta* som me lærte om i førre quiz). Har ikkje hovudpersonen foreldre ? Eller er det ei sommarforteljing, der bestemora eller allestedsnærverande.

    Men haglskur ? Kvar i verda kan det henda at det ikkje er direkte uvanleg om sommaren? Samstundes som der altså veks kastanjetre ?

    Førebelskonklusjon: Barnsdomsminne frå eit kunstnarsinn frå det sentrale Europa (eller kvar det no måtte falla hagl om sommaren)

    SvarSlett
  4. Jeg stusset også over dette med hagl! Men ikke legg for mye vekt på det, - det kunne like godt stått regnskur.
    Din foreløbige konklusjon er veldig god, den.

    SvarSlett
  5. Det er vel ikke Proust, rett og slett?

    SvarSlett
  6. Det var et veldig direkte spørsmål til å komme fra den kanten! Var det noen som sa antydningens kunst?
    Joda, det ER Proust. Rett og slett.

    SvarSlett
  7. Sorry at jeg var så direkte, men jeg ble så ivrig etter å prøve min egen teft ... Jeg skal være mer subtil neste gang.

    SvarSlett
  8. Det går greit, det. Skjønner at utbruddet var spontant.
    Syntes forresten Jarle oppsummerte en foreløbig konklusjon på en flott måte, særlig med tanke på at han ikke visste hvilken bok det dreide seg om.

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !