Et tilfeldig møte

Mange har den selvbiografiske Flukt av Graham Greene i bokhylla, fordi den i sin tid kom ut på Bokklubben Nye Bøker. Mindre kjent er nok første del av selvbiografien. Den heter Noe av et liv , og kom på norsk i 1972.
Greene forteller her om da faren og en kollega var på ferietur til Italia:

Jeg tror de reiste mer for lærdommens enn for fornøyelsens skyld, for jeg husker far en gang nevnte et sted i Frankrike hvor de hadde vært for mange år siden, og sa til sin venn: "Husker De, George, det var der vi drakk en flaske vin." En gang - det var i Napoli - opplevde de underlig møte. En fremmed hørte dem snakke engelsk og bad om å få lov til å slå seg ned ved bordet hvor de satt og drakk kaffe. Det var noe kjent og samtidig noe ubestemmelig frastøtende ved ansiktet hans, men han charmerte dem ved sitt vidd i mer enn en time før han sa adjø. De skiltes uten å ha presentert seg for hverandre; han overlot til dem å betale for hva de hadde drukket, og det var noe helt annet enn kaffe. Det varte en stund før det gikk opp for dem hvem de hadde vært sammen med. Den fremmede var Oscar Wilde, som nylig var sluppet ut av fengselet. "Tenk", pleide far å si som avslutning på historien, "hvor ensom han må ha vært, når han kunne spandere så meget tid og vidd på to ferierende skolelærere." Den tanke streifet ham aldri at Wilde betalte for drikkevarene med den eneste valutaen han eide.