Enkelte skyr krim- og spenningslitteraturen som pesten. Det mistenker jeg at også bibliotekarene på mitt lokale bibliotek gjør, for utvalget deres består nesten bare av liste-topper.
Det er det rene snobberi å neglisjere en hel litterær sjanger! Særlig hvis man ikke har peiling. Kresen må man gjerne være, og en krimbok har som regel ingen naturlig plass i en feinschmeckers bokhylle. For er den lest, så kan man som regel gi den videre uten at noe savn vil oppstå. Det finnes derimot unntak. Krimbøker som tåler et gjensyn etter noen år. De kommer her:
Sjakalen av Frederick Forsyth.
Nålen av Ken Follett.
Firmaets mann av John Grisham.
Muldvarpen av John le Carré.
Casino Royale av Ian Fleming.
Jeg anbefaler alle fem på det varmeste. Dette er ikke bare tidtrøyte, men også god litteratur, uansett sjanger. De har det til felles at de har tålt tidens tann. Etter disse gutta nyttet det ikke med slurv, - nå gjaldt det research! Og det er ingen tvil om at de hadde gjort hjemmeleksene. Strand- og sommerlektyre på sitt beste.
Les ivei!
Takk takk! Dette er gode tips som jeg tar med.
SvarSlettHyggelig, det!
SvarSlettJeg liker også veldig godt Nålen. En del av de tidlige romanene til Follett er veldig gode. Forsyth også, selv om jeg ikke har lest de siste. Jeg synes spenningsromaner (eller spionromaner) er veldig undervurderte...
SvarSlettDu er for kræsen :-)
SvarSlettPrøv den franske krimiforfatter Fred Vargas eller spanske Montalbán. De skriver godt!
Karin: Jeg er enig med deg i at Follett var best i sin ungdom. Senere fikk han større "litterære" ambisjoner. Det synes jeg ikke falt heldig ut. Det samme kan sies om Forsyth. Intet av det han skrev etter 'Sjakalen' har hatt samme kvalitet.
SvarSlettJohn le Carré har holdt koken veldig lenge, og er jevnt over veldig god. Han "ser" så godt. Han er mer en politisk og samfunnskritisk forfatter enn en spenningsforfatter. Hans tema er som regel dobbeltspill. Og det er noe som kan overføres til mye, ikke bare til etteretning.
Grisham har bakgrunn som skrankeadvokat, og det merkes at han kjenner det amerikanske rettssystemet. Dét i seg selv er ikke nok, man må kunne bearbeide sin erfaring til skjønnlitteratur. Grisham klarte det i de første bøkene. Nå virker han utbrent.
Om Ian Flemings 'Casino Royale': Den første og kanskje beste Bond-boken. Senere ble han nærmest en parodi på seg selv. Bør leses av alle som tror de kjenner verdens mest berømte "hemmelige" agent gjennom filmene.
Søren: Jeg skal sjekke de to du nevner.
Har vel lest et par av disse, men resten skal noteres.
SvarSlettNår det gjelder Follett husker jeg jeg likte Stormenes tid veldig godt, men det kan vel være tema som gjorde utslaget der. Har jo blitt arkeolog med en master om middelaldersteinbrudd i ettertid..:)
Anbefaler også Fred Vargas:)
Jaaa, du. Hvilke har så jeg lest? Kun "Casino Royale" for mange år siden. Men nylig så jeg igjen filmen "Nålen". Dessverre var den ikke like god som jeg husket den, men Donald Sutherland gjør som alltid en superb jobb.
SvarSlettEllers er alle disse navnene kjente, men dog ikke kjære. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å plukke med meg noen av dem neste gang jeg valser rundt med handlevognen på et eller annet antikvariat. Hva jeg går glipp av! Eller?
Zwarte Zwaan: Om du går glipp av noe? Ja. Det står vitterlig at jeg anbefaler disse bøkene, og jeg farer ikke med tøv!
SvarSlettMen bare fortsett med å lese Wesenlund, du. Så skal du se hvor mange venner du får...
Hehe. Tøvfarer kan De selv være.
SvarSlett