Den nye Bjørneboe-biografien

Vil endre bildet av Bjørneboe

1. september kommer «Sin egen herre», første bind av Tore Rems biografi om Jens Bjørneboe (1920-76). Rem lover overraskelser og at bildet av forfatteren står foran store endringer. - Boka tar for seg Bjørneboes liv fra oppveksten i Kristiansand og Flekkefjord til han vender hjem til Norge i 1959 etter «vandreåret» på kontinentet. Bind to starter med at han møter sin andre kone, Tone Tveteraas, og følger ham fram til selvmordet i 1976. Det heter «Født til frihet» og kommer høsten 2010, sier Tore Rem. I disse dager «rydder» han i fotnotene til bind en og føler seg trygg på at de to bøkene vil forandre det bildet av Bjørneboe vi har kjent til nå. Rem har arbeidet med biografien i fire år og funnet fram til mengder av nytt materiale som kaster nytt lys over etterkrigstidas kanskje mest kontroversielle, beundrede og tilstedeværende forfatter.

- Jeg har ti permer stappfulle av brev i kronologisk rekkefølge. Hundrevis, kanskje tusen av dem har ikke vært offentlig tilgjengelige før. Mange av dem er brevvekslinger mellom Bjørneboe og forlag i inn- og utland og med andre sentrale relasjoner, sier Rem. Han har oppsøkt et halvt hundre arkiver i flere land og «funnet mye rart». - I bind en, som jeg tror vil komme til å overraske mest, kommer det eksempelvis fram ting om den unge Bjørneboes opplevelse av Den annen verdenskrig i Norge og Stockholm. Jeg prøver også å belyse forholdet hans til den første kona, Lisel, og hvordan det at han var antroposof grep inn i hele hverdagslivet hans. Det er ikke så mye vi har visst om denne fasen av livet hans, da han blant annet jobbet lenge og intens med et stort drama om Olav den Hellige uten å få til dramatikken sin, sier han.

- Har du gjort funn som kaster nytt lys over selvmordet hans? - Ja. Over både det og alle andre faser av livet hans. Bjørneboe levde et komplisert liv, men nå er den historiske avstanden til det blitt såpass stor og kildetettheten så høy at det er mulig å komme tettere innpå ham og åpent vurdere hva han sto for.

(Terje Mosnes, Dagbladet)