I tastende stund, tenker jeg litt på de bloggerne som forsvinner.
Jeg mener ikke de som sier "Takk for meg. Nå har jeg sagt mitt." Men de andre som bare blir borte, uten forvarsel.
Hvor blir de av? Hva har skjedd? Er de drevet fra gård og grunn? Er de syke? Er de døde!
Sånn kan en bekymret blogger gruble. Så kan jeg etterlyse dem eller be dem pent om å gi lyd fra seg. Men jeg får ikke svar av den grunn.
Ja, det hender jo faktisk at folk dør fra bloggen sin.
SvarSlettMen det vanligste skulle jeg tro er at de går lei og ikke vet hvordan de skal avslutte, eller om de i det hele tatt skal avslutte, for det blir jo så morsomt når man erklærer sin forestående bloggdød for så å gjenoppstå like etter.
Jeg synes dette med blogging er interessant ikke bare på grunn av innholdet, men også fordi man får mulighet til å reflektere og undres over hvordan vi mennesker fungerer og kommuniserer.
Selv har jeg et spøkelse som besøker min blogg innimellom, fra en blogg som har ligget "død" og uavsluttet en lengre tid, men der bloggeren alikevel kommenterer anonymt hos meg. Spoooky, ikke sant?! ;-)
Hehe, det høres litt skummelt ut; at bloggere "går igjen" som spøkelser.
SvarSlettEllers syns jeg det er ålreit med fjellvettregelen: Fortell hvor du går, - også her i "bloggosfæren".
(Grav deg ned i tide, er en regel vi neppe har bruk for her?)
Nei, grave seg ned blir nok litt vanskelig her.
SvarSlettMen man kan kanskje ha fjellvettinspirerete bloggeregler:
1. Skriv ikke lange poster uten trening.
2. Meld fra hvor du går. (Da beholder vi den som den er, da.)
3. Vis respekt for klimaet i de forskjellige bloggene.
4. Lytt til erfarne bloggere.
5. Vær rustet mot uforskammetheter og kulde selv på korte bloggbesøk. Ta alltid med godt humør og den overbærenhet som bloggosfæren krever.
6. Bruk lenker og feedlesere.
7. Våg å gå alene, ellers kommer du ikke av flekken i bloggosfæren.
8. Vend i tide. Det er ingen skam å forandre mening.
9. Spar på kreftene og ta en bloggpause om nødvendig.