Råd om lesing

Denne posten er et apropos til Tehme Melcks blogg-innlegg om lesing.
Når vi leser Bjørneboes essays fra 50- og 60-årene, så er det enkelte navn som er gjengangere. Åpenbart hans helter fra litteraturhistorien. Den han kommer oftest tilbake til, er ikke Nietzsche, Strindberg eller Steiner. Det er Arthur Koestler. En knisvskarp reporter og forfatter, som nå nærmest er gått i glemmeboka.
Hans essays og artikler er i høyeste grad leseverdige den dag i dager. Og "Yogien og kommisæren" er kanskje den mest kjente. Noen av dere har kanskje lest romanen "Mørke midt på dagen".
Jeg slår opp på et essay som han har kalt Leserens dilemma. Det ble skrevet under 2. verdenskrig. Han forteller om et brev han har fått av en 22-årig korporal, som ønsker råd om "hvilke anmeldere jeg skal lese for å få en pålitelig veiledning angående kjøp av bøker". Koestlers svar til soldaten blir til et essay, som avsluttes sånn:

"Les for fornøyelsens skyld, mann, og bry Dem ikke om Péguy og "Finnegans Wake"! Gå til folkebiblioteket eller til bokhandleren, slå opp en bok på måfå, titt i den, les en side, og De oppdager da om De har lyst til å lese denne boken eller ei. Tving aldri Dem selv til å lese en bok - det er spilt møye. En bok er den rette for Dem når den bare krever så pass konsentrasjon fra Deres side at De skrur radioen av. Les ikke skjønnlitteratur med mindre den vekker og stimulerer Dem. Alle store skjønnlitterære verker, selv en "En pilegrims vandring", er vekkende for en viss type lesere i en viss periode av deres liv. Hvis den rette boken faller i Deres hånd på den rette tid, greier De ikke å legge den til side. Men skjer det på en annen tid, er den spilt på Dem. Det samme gjelder essays, historie og filosofi. Hvis De ikke har følelsen av at boken direkte angår Deres egne interesser, bekymringer og problemer, så legg den bare bort. Men les aldri, aldri med sammenbitte tenner bare for lesningens skyld. For hva er, når det kommer til stykket, formålet med kunsten og litteraturen, hvis det ikke er å fylle verden med følelse og mening, å utvide og forståelse av oss selv og de tingene som omgir oss? Alt dette er innenfor Deres rekkevidde."

For egen del, vil jeg si at Koestlers råd har mye for seg. Men ofte leser jeg, for å ha noe "å bryne meg på". Det kan skjerpe hjerneceller som ligger i dvale!