Arild Molstad har skrevet "I store forfatteres fotspor" - Reisemål: Fjerne himmelstrøk.
Dette er pocketbok i ordets rette betydning. Den måler bare 12 x 19 cm og er på snaue 200 sider. Veldig grei å ha med seg på stranda. Eller på reisefot til et av de stedene som omtales, selvsagt.
Du kan bli med Karen Blixen til Kenya, Graham Greene's Saigon, Hemingways Cuba, Johannes V. Jensens Memphis, Selma Lagerløfs Jerusalem og Aksel Sandemoses Labrador. Jeg anbefaler denne boka uten å nøle. Velskrevet, informativ og underholdende, rett og slett.
Jeg har jo lest disse forfatterne, tildels veldig grundig også. Med ett unntak. Og det er Johannes V. Jensen. Navnet har jeg kommet over mang en gang. Blant annet skal Sandemose ha vært sterkt påvirket av ham. Nobelprisen har han også fått.
Men jeg er neimen ikke så sikker på å lese en som har sagt flg:
"Min oppgave med å skrive er i virkeligheten den å gi folk avsmak for litteraturen og leve livet."Erkevrøvl og pølsevev, sier jeg!
Det er ingen motsetning mellom å leve livet og å lese. Det ene utelukker selvfølgelig ikke det andre. Dessuten så vier man ikke livet til å skrive bøker, for å få folk til å slutte å lese!
Å nei da, det er ikke erkevrøvl. Jeg hørte nettopp Jenny Aschenbrenner prate på radioens P1, og hun mente at ettersom skjønnlitteraturen sjelden handler om vanlige mennesker og vanlig liv så får man et forvrengt bilde av verden hvis man bare sitter hjemme og leser bøker. Hun mente faktisk at foreldrene hennes burde ha hindret henne fra å lese så mye da hun var liten, og sammenlignet med dagens dataspillende barn. Det du!
SvarSlettJeg måtte google Jenny Aschenbrenner, siden hun er totalt ukjent for meg. Nå ser jeg at hun er bok- og teateranmelder. En priviligert og spennende jobb, som hun ikke ville ha hatt idag om foreldrene hadde jaget henne ut i den "virkelige verden" da hun var barn.
SvarSlettBåde dataspill og lesing er virkelighetsflukt, og det kan selvsagt overdrives. Og (selv om det er fremmed for meg) kanskje er de dataspillende barna bedre rustet for dagens virkelighet, enn de som ustanselig sitter med nesa i en bok.
Da er vi i hvert fall enige om noe grundleggende, nemlig at lesing kan være virkelighetsflukt, hvilket jeg har sett en og annen som hardnakket motsetter seg.
SvarSlett