Forfattermyten

Den siste forfatteren vi hadde her i landet, som skapte en myte omkring seg selv, var Jens Bjørneboe. Han begikk selvmord i 1976, og denne siste desperate handlingen gjorde sitt til at forfattermyten om ham fikk et langt liv.
Ofte har jeg tenkt at Bjørneboe og Hans Jæger hadde mye til felles.
F.eks.

* De ble begge 56 år.
* De ble begge stilt for retten pga. at de krenket vår bluferdighet.
* Begge var sterkt alkoholiserte.
* Begge var anti-autoritære.
* Begge ble i perioder oppfattet som anarkister.
* Begge var aldeles ubehjelpelige i pengesaker.
* Begge gikk de "mot strømmen".
* Begge var de selvdestruktive, og brente sitt lys i begge ender.

Vi har ikke sånne forfattere lengre. Skal vi si dessverre, eller heldigvis?
Leser vi forfatterbloggen idag, virker det som om det er et ønske blant forfattere om en "alminneliggjøring" av forfatterrollen.. Kunstnermyten er visstnok gått ut på dato. Forfatterne vil være som folk flest. De er velutdannet, rene og pene, med ordnet økonomi, fast arbeidstid, ektefelle, rekkehusleilighet, bil på avbetaling og 2 komma 3 barn.
De vil være som deg og meg, og det er jo ikke det minste spennende!
Ingen av dem vil sprenge all denne borgerlige prektigheten i lufta! Ingen påstår i intervju, at de har norgesrekord i antall Blå Kors-innleggelser. Ingen følger flg. credo: Ta for deg det som skader deg mest som forfatter, og skriv det!
Heldigvis. Dessverre.