Orhan Pamuk

Det følgende er sakset ifra et intervju Nikolaj Frobenius hadde med Orhan Pamuk. Trykt i artikkelsamlingen ”Herlige nederlag” (GNF, 2007)

Orhan Pamuk: Først og fremst må jeg si at jeg har forpliktet meg til det å skrive. Jeg arbeider mye. Jeg arbeider disiplinert, og jeg arbeider konstant. Jeg liker ikke å ta ferier, en ferie er for meg utelukkende en tenkepause mellom to bøker. Jeg klarer ikke å løsrive meg ifra en bok med mindre den er ferdig. Jeg begynte å skrive i 1974, det vil si at det har gått et kvart århundre siden jeg, i all ydmykhet, begynte å skrive. I de siste 25 årene har jeg sittet ved skrivebordet på kontoret mitt, og arbeidet der mellom åtte og elleve timer i døgnet.
(---)
Når folk spurte meg: Nå, min sønn, hva driver du med her i verden?, så svarte jeg: I syv år, min herre, har jeg sittet hjemme hos min mor og skrevet romaner som ingen vil trykke. Jeg kunne jo ikke si det. Snarere ville jeg for enhver pris unngå å møte folk som kunne komme til å stille meg det spørsmålet. For det var ikke snakk om å forandre livsstil. Jeg hadde bestemt for å bo hjemme hos min mor og skrive romaner til jeg fikk noe trykket. Om jeg så måtte gjøre det inntil jeg ble femti.

Han var en målbevisst ung mann, Pamuk. Jeg undres om moren delte hans begeistring for framtidsplanene?