Oversetteren Tom Rønnow skrev selv en bok han kalte ”I motvind”, med undertittelen -venstrevridde erindringer. Og nettopp det siste skal man merke seg. Dette er først og fremst en bok om politisk arbeide på venstresida i Etterkrigs-Norge. Om dette kan man med fordel heller lese i Finn Gustavsens Kortene på bordet.
Det var Rønnows virke som oversetter jeg var interessert i. Han skriver veldig lite om det. Men jeg lærte i hvert fall forskjellen mellom translatør og oversetter.
”Jeg fortsatte med å oversette, det gjør jeg fremdeles, men det finnes to yrkesgrupper som oversetter, og også to foreninger. Jeg var translatør. Det betyr at man har rett til å oversette og bekrefte med offisielt stempel juridiske saksdokumenter, attester og så videre. Men hovedmengden av oppgavene er ikke av den art, det er ofte tekniske oversettelser, de skal ikke bekreftes, man får slike oppdrag fordi man nå en gang er translatør. Så er det de andre – vi andre kan jeg si i dag. De litterære oversettere. Der har vi ikke noen formell kompetanse. Men den viktigste forskjellen er at translatørarbeid er godt betalt og oversetterarbeid atskillig dårligere. En annen forskjell er at translatøroppdrag svært ofte er mildt sagt kjedelige. Det er forskjell på å oversette en detaljert montasje- og bruksanvisning på en dreiebenk og å oversette en bok man er fullstendig bergtatt av.”
”Neste oppdrag i bokverdenen var en forespørsel fra Pax forlag om jeg kunne påta meg å oversette Karl Marx, forlaget hadde planer om en syvbinds-billigutgave på norsk. Jeg tok imot utfordringen. Jeg ville ikke ha tatt den en gang til. Det var til å brekke nakken på.” (…) ”Så det ville ha vært forræderi mot forfatteren å gjøre ham like lettlest på norsk som en ukebladsnovelle. På den annen side skulle det ikke bli uleselig heller.”
”I januar 1970 fikk jeg innvilget et oppholdsstipend på Schæffergården utenfor København. (…) Det kostet ti kroner døgnet for opphold og full pensjon. Det var en sammensatt forsamling som holdt til der. Aldri har jeg hatt så fine arbeidsbetingelser.”Så langt Tom Rønnow.
Nå sender jeg boka tilbake til Fylkesbiblioteket.
Hm... Er ikke helt med på den oppdelingen i de to yrkesgruppene, for hva mener han de som oversetter ikke-litterære tekster uten å for den saks skyld være autoriserte translatører skal kalles da? (Kanskje Theme Melck titter innom her og kan bidra til oppklaring.)
SvarSlettDerimot holder jeg helt med ham om at å oversette litterære tekster sikkert er mye morsommere. Jeg skulle gitt mye for å bytte ut de mengdene med corporate bullshit som jeg sitter og oversetter for tiden til noe med mer mening og innhold.
Ser ikke ut til at tehme melck har tid til å svare deg?
SvarSlettSpectatia: Translatør er en beskyttet tittel, dvs. bare de som har avlagt denne eksamenen har rett til å kalle seg aut. translatør. Det garanterer at man har den nødvendige kompetansen slik at arbeidet holder høy kvalitet og derfor er godt betalt.
SvarSlett"Oversetter" er ikke en beskyttet tittel, men i Norge vil seriøse litterære oversettere være medlem i enten Norsk Oversetterforening (skjønnlitterære oversettere) eller Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Den første stiller kvalitative krav til medlemsskap, den andre kvantitative.
Men hvem som helst kan selvfølgelig påta seg oversetteroppdrag og kalle seg oversetter, sånn som du, hvis jeg forstår deg rett, som oversetter det du kaller "corporate bullshit". Jeg vet ikke hva du titulerer deg som, men det er ingenting i veien for at du skal kalle deg oversetter. Translatør kan du derimot ikke kalle deg, med mindre du har translatøreksamen.
Håper dette var litt klargjørende, og at jeg har forstått spørsmålet.
Nettopp! Da var det akkurat sånn som jeg mente. Takk!
SvarSlett