JW sov alltid alene. Han hadde en seng som var stor nok til ti mennesker og et soveværelse stort nok til ballsal i en film, men han hadde sovet alene siden hans første kone døde for ti år siden. Det betydde ikke at han ikke lenger benyttet kvinner. Fysisk var han en kraftig mann til tross for sin alder, men nå var det bare svært unge piker som klarte hisse ham opp, og han hadde lært at et par timer om kvelden var alt hans kropp og hans tålmodighet kunne klare.
Denne torsdags morgenen våknet han av eller annen grunn tidlig. Morgenlyset gjorde det veldige soveværelset disig som en tåket eng. Langt der nede ved fotenden av sengen så han en kjent figur, og han kjempet seg opp på albuene for å få et klarere overblikk.
Forfatter og roman, takk!
Jeg hører nok til de svært mange som kjenner denne scenen, men fra et annet medium enn boka. En klassiker innen sin sjanger, kan man trygt si. MP er initialene til forfatteren.
SvarSlettMy kingdom for a horse ! (?) (Per)
SvarSlettDet er som jeg tenkte: Dette ble for lett!
SvarSlettFor noen ja... :-(
SvarSlettspectatia: Gudfaren.
SvarSlettAha! Og hestehodet kommer i neste linje her da, altså.
SvarSlettDerav "kingdom for a horse". For til og med jeg skjønte jo at ikke Shakespeare var innblandet i dette.