Vi har en liten gutt på 4-5 år i blokka. Jeg hører han i oppgangen hver morgen. Det er mormor som følger ham til barnehaven. Han synger så det ljomer i oppgangen. Det er glade sanger. Det går mest i veldig fantasifulle variasjoner over temaet ”Bæ, bæ, lille lam…”
Enkelte dager hører jeg ham når han kommer hjem også. Da gråter han. Han bæljer seg oppover trappene, og er ikke lett å få med seg.
Jeg tror ikke uten videre at gutten mistrives hjemme. Jeg tror heller han er sliten etter å ha gitt alt i leken iløpet av dagen. Men jeg er ganske sikker på at han liker seg i barnehaven. Man må bli imponert over hans umiddelbare begeistring for en ny dag uansett vær og vind.
Synd at vi mister den begeistringen på veien.
Desverre så kan alderen etterhvert trykke på oss glede over at dagen er slutt. Det er jo en skam å inrømme at man av og til er glad for at dagen er over, og at senga venter.
SvarSlettVi mennesker er noen snåle dyr ettersom vi går igjennom livsfasene.