DIPSOLITTERATEN

Dagens sitat (Apropos Strindberg-jubileet)

2012-01-27T20:54:00.000+01:00

(Selvbiografi eller roman ?)

"Inferno er den av Strindbergs bøker som samtid og eftertid har hatt vanskeligst for å finne ut av. Den synes å være en redegjørelse for hans liv fra det øyeblikk da han skilles fra sin andre hustru høsten 1894, og frem til juni 1897 da han sier at han overveier å gå i kloster. Inferno er, ifølge hans egne ord, et dokument fra den "store krisen i 50-årsalderen" med dens "revolusjon i sjelslivet". Den er altså en fortsettelse på hans selvbiografi.
Men hvis Tjänstekvinnans son og En dåres försvarstal er tvilsomme som selvbiografier betraktet, så gjelder dette i enda høyere grad om Inferno. Boken er helt ubrukelig som grunnlag for en fremstilling av Strindbergs liv i denne perioden. Nøyaktig som i En dåres försvarstal er det også her slik at detaljene er riktige, men helheten er feilaktig. Det vil si, ordet feilaktig setter seg fast i halsen, for Inferno har sin indre sannhet og kommer alltid til å finnes som et stort menneskelig dokument, men dets sentrale skikkelse ved navn Strindberg er ikke samme mann som denne biografien handler om , men en oppdiktet person."

(August Strindberg av Olof Lagercrantz, GNF, 1980)

Novellekonkurranse - en påminnelse !

2012-01-26T22:15:00.001+01:00

Jeg kommer ikke til å bidra med noe denne gang. Men syns jo at du burde gjøre et forsøk. (Kanskje du attpåtil har en passende skisse liggende i skrivebordsskuffen ?) Undertegnede har tidligere gjort dere oppmerksom på denne novellekonkurransen, og nå som det kun er få dager igjen til fristens utløp, så trykker jeg hele teksten omigjen:

EKSTREMISME

Bokvennen Forlag inviterer til novellekonkurranse i samarbeid med Oslo bokfestival! Temaet er EKSTREMISME! Med ekstremisme menes i denne sammenheng det ytterliggående, det som nærmer seg eller når den ytterste grense. Det ekstreme ligger latent i våre omgivelser, i politikken, i mangfoldet av kunstuttrykk, i den uforutsigbare naturen, i våre naboer, i våre venner, i våre barn, i oss selv… vi er alle sovende vulkaner. De beste novellene vil bli samlet i en antologi som lanseres på neste års festival samtidig med offentligjørelsen av vinnerbidraget. Det vil bli kåret én vinner som mottar kr. 25 000,- Novelleantologien påmeldes innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. Deltagerne i antologien mottar royalty i henhold til avtaleverket mellom Forfatterforeningen og Forleggerforeningen, samt to eksemplarer av boken. Ved kjøp av flere eksemplarer gis forfatterrabatt. Alle deltagere i konkurransen får fritt tilsendt Bokvennen Litterært Magasin nr. 1 2012. Juryen består av Edy Poppy, Kaja Schjerven Mollerin, Torgeir Schjerven og Leif Høghaug (juryleder). Siste frist for innlevering er onsdag 1. februar 2012, kl. 24.00. NB! Kun én tekst pr. deltager. Manus bes levert postalt eller via e-postadresse ekstremisme@bokvennen.no. For bidrag levert pr. post gjelder poststemplet dato. Vennligst merk forsendelsen og/eller mail med «novellekonkurranse». Husk å oppgi egen postadresse, mailadresse og telefonnr. Det er tillatt å sende inn bidrag under pseudonym. Adresse: Bokvennen Forlag AS Postboks 6794 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgaten 14, 3. etg. Alle spørsmål om konkurransen bes rettet til Gunnar R. Totland (forlagssjef). Tlf. 22 19 14 25 / 909 36 997 Merk! Alle bidrag anonymiseres før de går til juryen. Bidragene må ikke være offentliggjort tidligere. Juryen forbeholder seg retten til ikke å utdele priser eller å anbefale utgivelse av novelleantologi ved manglende litterær kvalitet på de innsendte bidragene. Ved innsendelse samtykkes det i at novellen som del av konkurransen kan trykkes i Bokvennen Litterært Magasin og/eller i en samarbeidende avis og at teksten kan fremføres på Oslo Bokfestival 2012. Bokvennen Forlag forbeholder seg førsteretten til publisering i bok eller i andres medier.

Et blogg-teknisk problem

2012-01-20T02:11:00.006+01:00

Sitter her med en flott ny bærbar: Asus Notebook. Aldeles utmerket! Behagelig tastatur, bred skjerm, rask og grei. MEN jeg får ikke lest kommentarene på bloggen min! Det blir bare et flash i et tiendels sekund, så blir det hvitt. Iblant får jeg ikke inn andre bloggeres kommentarfelt, heller. Sånn kan jeg ikke ha det.
Kjære Doktor; Hva kan det være ?

PS. Vennligst send svar på blå resept. (Nå ser jeg at noen har lagt inn en kommentar. Kanskje noe hyggelig ? Kanskje et godt råd, eller noen som bare vil meg vondt ? Nei, en får tenke positivt og tenke vel om sine medmennesker... Men jeg vet altså ikke! Synd det. Halve vitsen med blogging er vel at det oppstår en form for kommunikasjon... Eller ?

Läsutmaning: AUGUST STRINDBERG 2012

2012-01-18T12:39:00.003+01:00

Den svenske bloggen ord och inga visor har utfordret oss alle til å lese Strindberg i 2012. Og hun har fått en enorm respons. Hele 85 kommentarer så langt.

"Utmaningen går ut på att under 2012 läsa fyra (eller åtminstone absolut minst tre) valfria Strindberg-titlar."

Jeg har tatt imot utfordringen, - og går til bokhylla for å se hva jeg har. Jo, der finner jeg flg titler:

Tjänstekvinnans son, I - II.
Inferno.
Hemsöborna.
Röda rummet.
God dag, mitt barn ! (Brev)

Dessuten:

August Strindberg av Olof Lagercrantz.
Johan August Strindberg av Jan Myrdal.
August Strindbergs Levnadshistoria för 2000-talet av Stefan Whilde.

Lagercrantz' biografi kan jeg trygt anbefale som en av de beste forfatterbiografier jeg har lest; meget grundig, kunnskapsrik og velskrevet. Myrdal har en ganske annen vinkling; mer personlig og essayistisk i formen, og absolutt leseverdig. Whilde, har jeg bare skumlest,så han får vi eventuelt komme tilbake til.

Jeg tror jeg begynner med En dåres forsvarstale..., men ikke riktig ennå. Strindberg-jubileet har jo nettopp begynt.
Men blir du også med ? Hansken er kastet !

God Jul & Godt Nyttår !

2011-12-20T11:46:00.000+01:00

Jeg ønsker alle lesere og bokbloggere en riktig god jul og et godt nytt år !

Bloggåret 2011 ble ikke så aller verst for meg, takket være alle de som stilte opp til blogg-intervju:
Tom Lotherington, Tor Åge Bringsværd, Ingvar Ambjørnsen, Nikolaj Frobenius, Tore Rem, Lars Fr. H. Svendsen, Nils Nordberg, Gabriel Moro, Aina Basso, Jørn Roeim, Tom Egeland, Janke, Sesselja, Brødrene Ertzgaard, Line Tidemand, Bokdama, Spectatia,Thomas JR Marthinsen, Knirk og Sjeldnere enn sorte svaner. (En flott bukett!) Jeg takker og bukker. De har alle på upåklagelig vis gitt oss lesetips og delt leseglede med oss. Det er også en uhorvelig mengde kunnskap nedfelt i disse intervjuene.

Tomas Espedal og Riksmålsprisen

2011-12-15T18:16:00.000+01:00

Har du fått med deg den? Tomas Espedal ble i år tildelt Riksmålsprisen, men har takket nei. Han avslår å motta prisen med den begrunnelse at han ikke har noe til felles med de tidligere prisvinnerne. Et annet sted sier han at han forbinder prisen med det gode borgerskap på vestkanten, og at det føles unaturlig for han som kommer fra arbeiderklassen å ta imot en slik pris.
Jeg synes hans avgjørelse virker tåpelig.
Så forskjellige folk som Ingvar Ambjørnsen, Niels Chr Geelmuyden, Odd Eidem og Olav Angell har fått prisen før ham. Da sier det seg selv at dette dreier seg lite om øst- eller vestkant, arbeider eller borger.
Hvis jeg var forfatter og Riksmålsforbundet hadde funnet meg verdig til en slik utmerkelse, ville jeg ha vært mektig stolt, og bukket og takket. Han får jo prisen for hvordan han behandler det norske språk! En større kompliment kan en forfatter knapt nok få her til lands.

To spørsmål til deg

2011-12-07T21:49:00.003+01:00

1. Hvilke tre bøker anbefaler du oss å gi bort i julegaver i år ?

2. Hvilken bok ønsker du selv å få under juletreet ?

PS. Det var et år jeg "meldte meg ut" av dette kjøpepresset. Ikke fordi jeg er en gjerrig type, men jeg syntes det var noe tull igrunn: Voksne folk som bytter gaver; ikke ligger det noen særlig omtanke bak det heller, - man kjøper noe i siste liten, fordi man føler at man må. Og kjøper en bøker, så velger man fantasiløst nok fra årets bestselgerlister. Det ligger ikke mye ekte giverglede bak slike kjøp. Så jeg foreslo at vi gir bare til ungene i familien, det året; nevøer og nieser, barn og barnebarn. Jeg trodde vi var enige. Men det ble riktig pinlig. Jeg tror aldri jeg har fått så mange gaver som jeg fikk nettopp den julen. Mye til meg. Ingenting fra meg. Nei, det var lite hyggelig. - Nå er jeg forlengst igjen med på dette styret.

På TV ikveld

2011-12-07T12:20:00.000+01:00

Svensk TV2 kl 20.00: Nobel - Litteratur.

"En svensk författare får i år litteraturpriset. Det har inte hänt sedan 1974. Nu är det poeten Tomas Tranströmer som belönas. Han är välkänd långt utanför Sveriges gränser och har översatts till närmare 60 språk. SVT:s Ann Victorin har följt honom genom åren och har unika inblickar i hans liv och historia. Nu tecknar hon hans porträtt med hjälp av såväl nyinspelat material som arkivbilder. Vi får bland annat följa med till pristagarens sommarparadis i Stockholms skärgård och stifta bekantskap med texter han skrivit sedan han inte längre själv kan framföra dem, efter en stroke."

Til mine lesere

2011-12-06T19:02:00.001+01:00

Det rare oppsettet i intervjuet med Nils Nordberg er herved rettet opp. Du burde gi det en ny sjanse, for det er en mann som er vel verdt at lytte til.
Jeg var uten nettforbindelse i 14 dager, og det var vanskelig at blogge fra biblioteket. Min egen laptop vil ikke starte. Problemet oppsto da jeg skulle oppdatere Norton. Burde ikke ha gjort det.
Jeg har hentet fram igjen den bittelille Acer Aspire One, som ihvertfall er bedre enn ingenting. Jeg hadde nesten glemt at den var plassert innerst i boden.Helt knirkefritt gaar det derimot ikke.

Nu skriver jeg at eller aa og nu pga. at jeg mangler de tre norske bokstavene som f.eks. det engelske alfabetet klarer seg godt uten. Jeg savner dessuten sp;rsm[lstegn, tankestrek, utropstegn, kolon og paranteser m.m. Denne maskinen vil heller ikke at jeg svarer paa kommentarer i egne eller andre bloggeres innlegg.
Bloggingen blir dermed ganske begrenset.
Dere er herved orientert. Utropstegn.

Dipsolitteraten intervjuer Nils Nordberg om litteratur

2011-12-03T13:08:00.034+01:00

Idag intervjuer jeg Norges fremste ekspert på krim-litteratur; Nils Nordberg. Han er oversetter, manusforfatter, redaktør av et utall antologier, Rivertonklubbens formann, tidligere sjef for NRKs Radioteater og en glimrende guide for lesere av krim/spenning.

Første gangen offentligheten ble kjent med navnet, var da han som ung mann gikk seirende ut av den populære programposten "Kvitt eller dobbelt". Temaet var Sherlock Holmes.

Nå er han visstnok "pensjonist". Det har tydeligvis ikke lagt noen demper på hans arbeidskapasitet.

(Den Nordbergske lesekroken.)

1. Nils Nordberg, hvordan er det å være pensjonist? Hektisk ?

Så pass at det har tatt meg over en måned å svare på dette. Joda, jeg har litt å gjøre - har lest inn sju lydbøker i år og diverse dokumentarfilmer, skrevet noen artikler... Og nå holder jeg på med en ny oppsetning for Radioteatret, en dramatisering av Kurt Austs "Vredens dag", som blir påskekrim i NRK radio neste år. Men unner meg å ligge utpå, ha tid til familie, se filmer, lese bøker og drive dank.

2. Hvorfor har du ikke skrevet en biografi om Sir Arthur Conan Doyle ? (Om noen skulle ha forutsetninger for det, er det vel deg.)

Ingen har spurt meg. Dessuten finnes det så mange bra, fra John Dickson Carrs "The Life of Sir Arthur Conan Doyle" og oppover, har vel en åtte-ni stykker og det er langt fra alle. De er på engelsk selvsagt; jeg vet ikke om en Conan Doyle-biografi på norsk ville ha et stort nok publikum.

3. Fortell litt om din private boksamling.

Oi. Jeg vet ikke en gang hvor mange bøker jeg har, kanskje opp mot 10.000 med smått og stort, fordelt på alle husets rom. Bøker har en tendens til å komme av seg selv, og så er jeg nok i tillegg biblioman og har mange interesser. Mye krim, selvsagt, både norsk og utenlandsk, true crime, skjønnlitteratur, både nye og klassikere, historie, litteratur- og kulturhistorie, religionshistorie, tegneserier, teater og film (har en samling på over 6000 film- og TV-titler), mediehistorie, biografier, naturvitenskap - særlig astronomi, tre hyller humorbøker, visebøker... Leksika også, men med nettet så blir ikke de så ofte brukt lenger. Og så er jeg veldig svak for små bøker om kuriosa. De siste årene har jeg kjøpt alt for mange bøker fra The Folio Society, bare fordi de er så nydelig håndverk - et delvis forsømt kapittel i dagens bokproduksjon, jeg hater f.eks. bøker som ender med 12 blanke sider.

4. Var Sherlock Holmes den første “anti-helten” ? (Jeg tenker på hans manglende dametekke, og hans periodiske henfallenhet til narkotika.)

De første antiheltene var vel helst de lovløse, berømte tjuer og landeveisrøvere som Dick Turpin og Gjest Baardsen. De var populære som folkelige opprørere mot sin tids autoritære myndigheter og grådige oligarker. Holmes er eksentrisk, asosial, og noe av en bohem, men det var nok heller med til å styrke hans status som helt og unntaksmenneske. Det var ikke mange brister i hans panser. Manglet han dametekke? Ikke ifølge The Adventuresses of Sherlock Holmes, den største foreningen for kvinnelige sherlockianere! Kvinnene som dukker opp i historiene virker heller ikke som de anser som håpløs. Han var skeptisk til kvinner, ikke fordi han mislikte dem, men fordi de representerte et følelsesliv han ikke kunne gi seg hen til. Det ville virke forstyrrende på hans logiske evne, mente han. Dette har ikke hindret andre forfattere enn ACD i berike livet hans med en rekke dameaffærer.

5. Har du en plausibel forklaring på at en rasjonell mann som Conan Doyle ble tilhenger av spiritismen ?

Conan Doyle var nok ikke en så rasjonell mann som Holmes, eller som han selv ønsket å være. Han var en frafallen katolikk på søken etter noe han kunne tro på, og begynte tidlig å interessere seg for såkalt "psykisk forskning", kanskje fordi det hadde et skjær av vitenskapelighet over seg. Men det var 1. verdenskrig med sitt enorme tap av menneskeliv - han mistet selv en sønn - som gjorde ham til troende spiritist. Spiritismen var for ham noe som kunne bevises, gjennom medier, målinger og forskning. I spiritismen ligger det dessuten en dyp nostalgi for det som er forsvunnet eller i ferd med å bli borte, og som så mange mennesker følte Doyle seg ukomfortabel i den nye tid.

6. Er det en spesiell bok eller et forfatterskap du vil trekke frem fra glemselen ?

Blant krimforfattere: Ross Macdonald, hans hustru Margaret Millar, og Ed MacBain, som på 1950-60-tallet var blant de fremste i USA og skrev en rekke glimrende bøker. Jeg synes fortsatt McBains romaner fra denne tiden overgår det meste av det som skrives av politiromaner. Millar er stadig uovertruffen når det gjelder psyskologisk spenning, og både hun og Macdonald, som har skapt den fremste arving til Philip Marlowe, Lew Archer, laget gispende avsløringer. Ofte er oppklaringen i krimromaner nå blitt nærmest likegyldig. La meg ta med Hillary Waugh også, som har skrevet et par av tidenes beste politiromaner. Og så John Dickson Carr, ujevn men på sitt beste makeløs, og Simenon. Og Dan Turèlls serie om Den navnløse, bøkene for alle som elsker København Noir. Det er blitt et problem at den klassiske krimmen ikke lenger blir utgitt, markedet er helt overtatt av nye forfattere, som litt for ofte tror de er originale. Og anmeldelsene preges for ofte av at kritikerne har ringe kjennskap til krimbøker skrevet før 1990.

7. Har folk fortsatt et nært forhold til noe så “gammaldags” som Radioteatret ?

Ja. Akkurat hvor høye lyttertallene på krimseriene er nå, etter at P1 av ubegripelige grunner flyttet dem fra lørdag til søndag (men fortsatt lot sendingene kollidere med sporten vinterstid), vet jeg ikke, men jeg vil tro at det stadig er noen hundre tusen som hører på hver sending. For øvrig tar jeg dyp avstand fra at Radioteatret skulle være "gammaldags". Hørespillet er ca. 85 år - filmen er over 100, teatret 2500 år, men jeg tror ingen ville falle på å si at de sistnevnte genrene er gammeldagse. Hørespillet har to problemer: Den ene at så mange tror at de meste populære seriene, som 50 år gamle Dickie Dick Dickens, laget da radioen ennå var konge, er og blir det ultimate, og har hørt lite av det som er laget i ettertid. Det andre er at NRK Radioteatret, som er den eneste institusjon i Norge som lager hørespill, har så redusjerte budsjetter at det blir produsert alt for lite nytt, og må sende eldre stykker og serier om og om igjen. Men jeg våger påstanden at et hørespill produsert i 2011 er like up to date og forskjellig fra det som ble laget i 1961 som filmer fra de samme årene.

8. Kan du nevne et par utenlandske favoritt-forfattere ?

Se svaret på spm. 6. Dessuten selvsagt klassikere som Hammett og Chandler. Blant aktive forfattere slike som Philip Kerr, særlig hans bøker om Bernie Gunther, Alan Furst, som skriver Graham Greene-aktige thrillere, og polakken Marek Krajewski med sin Breslau-serie. Det slår meg at alle disse tre skriver bøker som foregår i første halvdel av forrige århundre. Det har vel noe med alderen å gjøre, og at den moderne krimmen gir meg en lengsel mot det fortidige. Men la meg også ta med John le Carré, Minette Walters, Denise Mina og gode gamle P.D. James.

9. Hvem er Norges mest undervurderte forfatter ?

Jeg holdt på å si Øvre Richter Frich, men han får nok ta skylden for det selv - han er til tider helt uspiselig i dag, selv om han neppe var mere ekstrem enn de fleste andre på den tiden. Ellers har jeg ingen opplagt kandidat her. Derimot finnes det nok en hel del som er overvurderte.

10. Hva gjør man i Rivertonklubben ?

Først og fremst: Utdeler Rivertonprisen "Den gyldne revolver" til årets beste norske krim. Og dessuten: Arbeider for å opprette et norsk kriminalbibliotek på Litteraturhuset, med en gedigen Riverton-samling som utgangspunkt. Og ellers, har medlemsmøter, gjerne med en gjest som har nyttig, relevant og interessant stoff å fortelle om, politifolk for eksempel. Vi har også hatt et par åpne møter og vil prøve å få til flere slike.

11. Hva mener du om hjem uten bøker ?

Der ville jeg ikke ha bodd.

12. Krimsjangeren har opplevd en enorm oppmerksomhet. “Alle” skriver nå krim. Vil ikke det si at det utgis veldig mye dårlig ?

Nei, ikke veldig mye dårlig. Men kanskje litt for mye som er likegyldig, halvgodt, språklig flatt, ikke skikkelig gjennomarbeidet. Forlagene virker iblant litt for ivrige etter pumpe ut "den nye Jo Nesbø".

13. Hvordan forklarer du Jo Nesbøs voldsomme salgstall både her hjemme og i utlandet ?

Noe utførlig svar kan jeg ikke gi, men skal prøve meg: Han hadde en knallstart, har et naturlig fortellertalent, skriver godt, gjør grundig research, har god driv og mer originale oppslag enn de fleste. Han lager veldig gode plot; den eneste svakheten er at han fristes til å gi historien en ekstra veiv etter side 400, som en i blant kan føle den ikke trenger. Så har han jo en gjennomgangsfigur som hele tiden holder leseren i ånde ved å balansere på katastrofens rand fra bok til bok. Og Nesbø, trass i sin tydelige norske identitet, er vel den som skriver mest "amerikansk" av de norske krimforfatterne, i hvert fall mest talentfullt. Bøkene hans er eksotiske for utlendinger, men samtidig kan de kjenne seg igjen i dem. Og så er han et eksempel på at "nothing succeeds like success". Når en snakker om norsk krim dukker hans navn opp først, det er ham alle "må lese". Det blir litt som med Agatha Christie, uten sammenligning for øvrig.

Nils Nordbergs hjemmekontor.

På TV i kveld

2011-11-18T15:23:00.000+01:00

Svensk TV2 kl 20.00

Det virker kanskje som et paradoks at en bokblogger til stadighet minner dere om hva som går på TV ?! Vel, jeg mener det godt. Vet jo at mange nedprioriterer TV-titting; tilogmed de som har kastet TV-apparatet i nærmeste container. Elvis skal ha gått enda mer radikalt til verks, han skjøt løs på skjermen med diverse tilgjengelige revolvere. Noen vil forsvare denslags handlinger, fordi det sendes veldig mye søppel over eteren. Men så gjelder det å velge, da... Noen ganger kan det være vel så greit å bruke 1 time av fredagskvelden i selskap med et godt TV-program, som f eks å drikke seg snydens på by'n.
Og ikveld skal det altså handle om Stieg Larsson. En mann som kom "ingenstedsfra" og hadde hele tre internasjonale bestsellere på PC'en. Og det er unikt, ikke bare i svensk forlagshistorie, men i hele den vide verden. Som alle vet idag, - han fikk selv ingen glede av boksuksessen. Han døde brått i en alder av 50. Fordi han var i dårlig form, selvsagt, men også fordi heisen tilfeldigvis var i ustand den dagen. Hjertet tålte uansett ikke mer. Og arveoppgjøret ble en stygg og bitter sak.

Det skal det altså ikke handle om denne gang. Men om en hardtarbeidende journalist som skrev i et antirasistisk lite magasin...

"K special. Ett porträtt av yrkesmannen Stieg Larsson. Vi lär känna journalisten och författaren genom vänner och kollegor. Arbetskamrater på TT och Expo som inte tidigare uttalat sig om Stieg Larsson ger en nyanserad bild av Sveriges nu mest internationellt kända författare."

På TV i kveld

2011-11-17T20:01:00.000+01:00

NRK 2 kl 22.30

Vanskelig - og kanskje dumt - å anbefale en dokumentar man ikke har sett? Men temaet er ihvertfall spennende nok; kunsteren René Magrittes liv. Jeg vet lite om mannen, men har alltid vært fascinert av hans bilder.

"Fransk dokumentar. Motivene til den belgiske maleren René Margritte kan kalles mentale. Målet hans var å skape en slags trolldom som finnes i tankene. «Alt som vises, skjuler en annen synlig ting". Filmen forteller om livet til den surrealistiske maleren."

På TV i kveld

2011-11-08T16:00:00.001+01:00

Svensk TV2 kl. 18.00:
"Tysk dokumentär från 2009. Auschwitz är den yttersta bilden av Nazitysklands ondska. 1963-65 genomfördes en västtysk rättegång mot dem som hade arbetat i koncentrationslägret."
Svenskene er så mye bedre enn oss til å vise gode dokumentarer. Her er det spesielt interessant at det er en tysk produksjon. Temaet er ubehagelig, og ufattelig.

Bjørneboe, Skagen og Rem

2011-11-08T12:48:00.002+01:00

I det store og hele ble Tore Rems Bjørneboe-biografi møtt med stående ovasjoner både av kritikerne og leserne. I den grad den ble møtt med sur kritikk, så kom det fra antroposofisk hold. Og fra forfatteren Kaj Skagen spesielt.
Jeg visste at det hadde foregått en polemikk mellom Skagen og Rem etter at 1. bind Sin egen herre utkom i 2009, men uansett hvor jeg søkte, så fant jeg ikke ut hvor debatten foregikk.
Ikke så rart at jeg ikke fant artiklene. Jeg leser sjelden nynorsk, og aldri Dag og Tid.
HER kan også du lese polemikken.
En advarsel er på sin plass: Dette er langt ! Og du skal være mye mer enn gjennomsnittlig interessert i Bjørneboe for å følge med i svingene. Som vanlig i norske kulturdebatter, så 'misforstår' de involverte sin motstander; mistenkliggjør den andres motiver, og snakker rett og slett forbi hverandre. Temperaturen og kunnskapsnivået er høyt. Det er iblant dårligere stelt med saklighetsnivået.

PS. Det er uvant å se Kaj Skagen, en tidligere vinner av Riksmålsprisen, skrive på nynorsk. Men han er jo profesjonell skribent, og da må man her til lands "beherske begge målføre", som det heter.

Dagens sitat

2011-11-06T01:33:00.002+01:00

"Vi vet intet, og det er på tide at vi vedgår det. Det er ikke noen her til lands som vet noe særlig. Det er ikke bedre andre steder heller, overalt rår tomhet og dumhet. La oss i det minste vedgå det, la oss samles i beskjemmelse over den elendige utdannelse vi har fått, og den enda slettere utdannelse vi i dag kan tilby de unge. Skam over norske universiteter, som har fylt seg selv med pedagoger, byråkrater og forskningsentreprenører, og lagt ambisjoner om kunnskap til side!
Denne boken er et personlig og prinsipielt oppgjør med pedagogiseringen av universitetet og et oppgjør med norsk litteraturvitenskap. Samtidig er den et forsvar for frihet, forskning og kreativitet. Erling Aadland (f. 1952) er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere utgitt flere litteraturfaglige bøker, blant annet om Leonard Cohen, Bob Dylan og Rolf Jacobsen."

(En beskrivelse av boken Farvel til litteraturvitenskapen av Erling Aadland, 2006. Sitert fra capris.no.)

PS. Jeg har ikke lest boka, men da jeg snublet over denne beskrivelsen ble jeg nysgjerrig. Kanskje nysgjerrig nok til å låne boka på biblioteket, i det minste.
Espen Søby slaktet boka i Dagbladet da den utkom. Du kan lese hans anmeldelse HER.

Fredagsquizen

2011-11-04T18:48:00.002+01:00

Jeg fremskynder mine 10 litterære spørsmål én dag, bare for å se om quizen da blir besøkt av flere.
Vanskelighetsgrad: Jeg tror det er lettere denne gang.
Dere må gjerne gi lyd fra dere!

1) Hvem skrev lyrikk, noveller, romaner og flere biografier, - men er kanskje idag mest kjent for erindringsverket Verden av i går ?
2) Fra hvilket land kommer årets vinner av Nordisk Råds litteraturpris ?
3) Hva heter Agatha Christies skuespill, som regnes som "verdens lengst spilte " ?
4) Hvem har skrevet den prisbelønte krimromanen Hendelser ved vann ?
5) Hvilken amerikansk forfatter døde ung, men etterlot seg en voldsomt stor produksjon, bl.a. de mindre kjente romanene Bokseren og Tvangstrøyen ?
6) Hva heter Joseph Hellers mest kjente bok ?
7) Hvilken østerriksk forfatter, født i 1942, blir hvert år nevnt som mulig Nobelprisvinner i litteratur ?
8) Hvilken verdensberømt dikter handler dokumentarromanen Mesteren om ?
9) Hvem skrev The Forsyte Saga (i hele 14 bind) ?
10) Hvilken forfatter forbinder du med den fiktive Nathan Zuckerman ?
---
Her finner du SVARENE.

Nyttårsløfter i novembernatten (tenker høyt om ingenting)

2011-11-01T01:37:00.003+01:00

Advarsel: Dette litt uvante innlegget er inspirert av Bringsværd, Frobenius, Ambjørnsen, Dean Martin, Sammy Davies og Tom Lotherington, naboer og bekjente, dårlige håndtverkere, Cato Negro, NRK Gull, og ikke minst Nansen & OL på Lillehammer. Med andre ord - harmløs anarkisme.

Her sitter jeg, akkurat nå er Dylan innom og klager på ett eller annet om easy chair, en kartong med middels god rødvin er også mitt selskap; jeg har intervjuet Frobenius på blogg, jeg har hilst på min eldgamle, men la det være sagt i tilfelle hun leser min blogg: elskelige kjære mor; jeg var innom biblioteket og takket gud og bibliotekaren at de ikke ga meg noen av de reserveringer jeg til enhver tid har der; jeg har har hilst på venner og uvenner som ligger under torva - rett og slett fordi småbyen er nesten for liten til at jeg kan gå utenom gravlunden. (Eller fordi jeg ønsket å rake litt der. Det er liksom tiden for det.) Og noen hilser meg faktisk tilbake. Ikke fordi jeg er så gal at jeg hører stemmene deres, men fordi jeg har gode minner om dem. Og da husker jeg best hva vi lo av. Nei, kanskje ikke av. Eller hvorfor. Men at vi lo hjertelig sammen. Samma f... hva det var. Det var gøy, husker jeg.
De er borte.
Ler jeg høyt sammen med dem i rødvinsgenialt klarsyn i natten, blir jeg vel lagt inn, tenker jeg.
Men nå er det bare Dylan og meg. Eller døde han åsså ! Bare CDen foreløbig. Får skifte til noe annet, mens jeg funderer på noe som kan underbygge overskriften her! Glenn Gould eller Rat Pack, - her er gutten som følger tidens smak. P4. Kan ikke fordra det ellers. Men rødvin gjør meg folkelig.Er greiere å ha med å gjøre med 1 i promille. Dvs. god promille. Her er det nyanser så intrikate at selv Lægevidenskaben gir tabt, sa han du vet. Ellers vil jeg ikke være - men er så sær jeg bare vil !
Skifter til vakre Radka Toneff, og roer meg ned litt. Ser henne for meg. Og er takknemlig for at jeg fikk oppleve henne i levende live. Dengang da, trodde jeg at hun skulle leve evig, at vi alle skulle leve evig, for den del. Det var bare en merkelig avdempet sorg i luften som blues, jazz og samstemte mennesker kan føle når de er der, og musikken, de små nikkene til hverandre, de forsiktige og sjenerte smilene... Bra musikk tar rotta på det meste.
Det var før Internett, men det var samtidig med disco-tida ! Og det var uheldig for noen, heldig for andre. Noen av oss var igrunn ikke gamle nok til å være noe sted, men vi var ofte begge steder på samme kveld.
Duverden for energi! Tenker jeg tilbake, og skal beskrive det, så blir det tåpelig.
Jobber jeg en hel dag med mine minner, observasjoner, og får til ett avsnitt, så kan vi kanskje kommunisere.
Og dette "kanskje" har jeg gitt utsettelse siden tenårene. Jeg er min beste og verste kritiker. Som bokblogger vet jeg at jeg er over middels.
Som forfatter?
Ærlig talt; det er så mange av "oss".
Jeg har igrunn nesten gjennomskuet meg selv - det er ikke en drøm om å bli forfatter; det er kanskje en livsløgn, det er ikke status jeg er ute etter. Men det er noe rart. Jeg har lest mye i mitt liv. Og forfattere, oversettere og musikere og malere osv. Kort sagt: På sitt beste, hva vi kaller kunstnere, - det er de folka jeg har følt mest slektskap med.
Mine kollegaer. Min yrkesgruppe. Men bare som utøvere. Og det er jo litt rart.
Jeg liker ikke miljøet.
Jeg likte "kretsen rundt", da jeg var yngre. Var fascinert. Og lærte ting. Men sant og si: det gikk mest i damer, pengetrøbbel. fyll, nachspiel som ikke kan gjengis av noen, flere damer, mere fyll og juling så det holdt!, osv.
Gudskjelov for meg så kan ikke kunstnere slåss! Eller så ville de ikke vise det overfor en pingle som meg.
Hva snakket vi om ?

Jo, nyttårsløfter i november.

De blir å blogge mindre. Skrive et par essays iløpet av året. Om ting som er uviktige for 'markedet'. Være med på for eksempel en konkurranse utlyst av Bokvennen, av forlag,... av hvemsomhelst. Skriving er ikke et VM på på 100-metern. Kanskje det heller ikke er et maraton. Jeg vet bare at det noe jeg gjør - for det meste ulønnet - fordi det er meg.!
Formidlingsbehov? Javel.
Men jeg tror det så mye mer. Ånd, kunst, tull, sjel, farver og lukt, gjenkjennelse,minner, erfaring, drømmer, mareritt, løgn, sannhet, hat og kjærlighet; samme energi, synd og tilgivelse, mot og feighet; - alt dette som beriker og også kan gi hverdager meining. (Jeg bruker nynorsk bare for å understreke i denne uhøytidelige preken. F. eks. hvis jeg bruker kjærleik, så mener jeg alvor.)

Å skrive - tror jeg - er noe rart, som man ikke kan sette ord på. Og da trenger jeg vel ikke sette inn ordet 'paradoks' her? Hvis du har lest så langt, er vi på bølgelengde.
Nyttårsløfter? Så tidlig ?

Hvis jeg lever i 2012... det er kanskje en forutsetning for å holde noen løfter - så skal jeg skrive mer for penger!
Eller ta meg en lørdagsjobb i kassa på Rema.
Får regne litt på det...

Dipsolitteraten intervjuer Nikolaj Frobenius

2011-10-31T13:42:00.004+01:00

Jeg skulle gjerne ha illustrert dette intervjuet med et foto av "intervju-objektets" (for et kjedelig ord!) personlige og 'fantastisk sammenhengende bokhylle'. Og sannelig sier jeg Eder: Det fikk jeg, etter litt purring.

Svarene er åpne og ærlige, og den som er opptatt av både bøker og film burde ta en titt !

Idag intervjuer jeg Nikolaj Frobenius.

PS. Det gjør vondt langt inn i sjelen å se at han har kastet fem søppelsekker med bøker. Han kunne heller ha gitt dem til meg.

Hva synes du om hjem uten bøker ?

Jeg er ikke av den oppfatning at bøker er den eneste kilden til kunnskap og det gode liv. Noen ganger omtaler vi kanskje den "fine litteraturen" på en litt for ekskluderende måte, slik at den blir forbeholdt en liten klikk av innforståtte enige. Mange kritikere har pekt på problemet med å opphøye skjønnlitteraturen til en åndssnobbete sfære som mange potensielle lesere ikke føler det naturlig å gå inn i. Derfor vil jeg ikke opphøye meg til noen dommer overfor "hjem uten bøker". Dessuten finnes tekster i så mange varianter, på lesebrett f.eks.

Kan du si litt om din egen boksamling/bibliotek ?

Jeg har vært forfatter i 25 år og har lest mange bøker. Noen har jeg spart på, noen har jeg mistet, eller lånt bort (og aldri fått tilbake), men en del har jeg spart på. Da jeg flyttet for to år siden kvittet jeg meg med fem store søppelsekker med bøker som ikke fortjente å komme med videre. Det var kanskje beklagelig, men nødvendig, dessuten var det en lettelse å få det gjort. Hva skal du med bøker som aldri blir lest og som du ikke en gang liker? Jeg fikk bygget en fantastisk sammenhengende bokhylle og i den står alle de bøkene jeg aldri vil kvitte meg med - bøker jeg ville grått hvis jeg mistet. Derfor låner jeg heller aldri ut bøker - det tar jeg ikke sjansen på. Men, altså, denne bokhylla er en glede - jeg blir glad hver gang jeg ser på den - og passer på at ingen bøker slipper for lett inn i den samlingen, slik at den blir forsøpla.

Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

Det kommer nok helt an på hva du leser - og hvordan du leser. Forestillingen om at litteraturen nødvendigvis gjør oss til bedre mennesker, er skummel og nedbrytende for den frie, kritiske tanke. Mange bøker - både skjønnlitteratur og sakprosa - kan ha en destruktiv effekt. Det er viktig å huske at Mein Kampf også er en bok. Likeledes er feillesning utbredt, slik at leseren oppfatter forfatterens intensjon på en helt annen måte enn forfatteren. Dette er jo litteraturens gitte omstendighet, kan vi si, det finnes ikke noe regelverk for hvordan en bok skal leses, og mange forfattere har blitt rystet i sine grunnvoller når de oppdager hvordan deres bøker er blitt lest, og hva de er blitt tatt til inntekt for. Dette skriver jeg forresten om i romanen "Jeg skal vise dere frykten", hvor den amerikanske forfatteren Edgar Allan Poe til sin store forskrekkelse oppdager at en av hans mest iherdige lesere har brukt de gotiske novellene hans som "oppskrifter" for voldelige og kriminelle handlinger.

De fleste av mine leseropplevelser etterlater meg temmelig likegyldig, men så hender altså at jeg leser en bok som jeg opplever forandrer måten min å tenke på, og som muligens også - i en eller annen grad - kan sies å ha gjort meg til et litt mer forstandig menneske. Også bøker som du er uenige i - eller som er svært irriterende - kan ha en positiv funksjon, på den måten at de får deg til å reagere, tenke igjennom problemstillinger, og klargjøre din egen tenkning rundt et motiv eller problemstilling.

Hvorfor leser vi skjønnlitteratur ? Er ikke “virkeligheten” mer enn nok ?

Å lese skjønnlittartur kan være en "annen måte å tenke på". Det kan utvide leserens kjennskap til erfaringer vi ikke har, kunnskaper vi ikke deler. Også emosjonelt kan vi bli klokere av å lese visse bøker eller reagere slik at vi blir mer kjent med oss selv, og vår egen måte å tenke på.

Latours katalog som utkom i 1996 kan vi vel fortsatt regne som din mest kjente bok. Hva har den romanen betydd for deg ?

Romanen Latours katalog ga meg mange nye lesere, både i Norge og internasjonalt. Den er oversatt til 20 språk - og har åpnet mange muligheter for meg som forfatter.

Mange forfattere er noen sky individer som foretrekker et stille liv ved tastaturet. I dag er det derimot stadig viktigere å kunne markedsføre seg selv. Hvordan takler du selv styret rundt en boklansering ?

Det er et helvete, rett og slett. For de fleste forfattere er det sånn: Du ønsker deg oppmerksomheten, både for din egen del og for bokas skyld, men mens det står på, er det både anstrengende og ubehagelig. Uansett om mottagelsen er god eller dårlig (ofte er den jo litt begge deler) er lanseringen en påkjenning. Jeg føler meg sperret inne i en speillabyrint hvor alt handler om hvordan noen usynlige dommere skal dømme verket ditt til livet eller døden. Jeg tror ikke det blir noe enklere med årene, heller, dessverre. Jeg har opplevd å få mye variert kritikk for mine bøker. Uhyre sjelden har jeg fått slakt, men ofte leser kritikerne mine bøker på veldig ulikt vis. Jeg kan oppleve å få skamros den ene dagen, og hard medfart den andre. Det er slitsomt fordi du som forfatter knytter deg til det du har skrevet - det er som om noen kritiserer barnet ditt offentlig. det er klart du tar deg nær av deg - blir glad eller forbannet. Uansett - det er en berg og dalbane, og neste gang jeg gir ut bok skal jeg garantert forlate landet.

Du havnet som konsulent i Norsk Filmfond. Dermed fikk du med fordeling av pengemidler å gjøre. Hvorfor ville du deg selv så vondt ?

Jobben var interessant, og jeg lærte mye i Norsk filmfond. Men først og fremst gjorde jeg det for pengene. Fast høy lønn. Pensjonspoeng. Smør på brødet. Vi hadde små barn på den tiden, og siden både samboeren min og jeg er kunstnere, hadde vi svært usikker inntekt begge to. Pengene var motivasjon nummer en. Men jobben var jo også svært lærerik - og jeg jobbet sammen med ganske hyggelige mennesker.

Kan du si noen om forskjellen på skrive bok og å skrive for film ?

Ja, det er store tekniske forskjeller på de to formatene. For å nevne en ting: Filmmanuset er nesten alltid skrevet i fire faser; pitch, synopsis, treatment, manus. Denne inndelingen av skriveprosessen henger sammen med utviklingsprosessene i filmbransjen, samarbeidsforhold og finansiering. Men det deler altså skrivearbeidet inn i en metodikk som nok er fremmedartet for mange klassiske skjønnlitterære forfattere. Først å utvikle ideen i kortformat, for deretter å følge ideens utvikling i forskjellige stadier inntil du til slutt kan begynne å gi det en endelig språklig utforming. For en skjønnlitterær forfatter er det som regel motsatt; du begynner med språket, den språklige tilnærmingen, stemmen, og sirkler deg inn mot en tematikk. Derfor er det ikke så lett å bli en god fillmanuskriptforfatter selv om du har gode skjønnlitterære egenskaper. Ofte er en litterær sensibilitet eller tilnærming noe negativt i et filmmanus - noe som blir strøket. Likevel tror jeg det er ting skjønnlitterære forfattere kan lære av filmmanusforfattere - og omvendt.

Hva er det beste ved skrivingen? Å få til den gode formuleringen eller å få den gode idéen ?

Jeg er i utgangspunktet opptatt av ideer, og mindre av den "gode formuleringen". Min tilnærming er idemessig og visuell - jeg ser bilder. Her tror jeg - noe forenklet sagt - det finnes to ulike typer forfattere, de som lytter til stemmen og de som ser etter bilder.

Du skrev manus til spillefilmen “Sønner av Norge” som igjen er basert på din egen bok “Teori og praksis.” Jeg får spørre som sportsjournalisten: Hva følte du da kom i mål ?

Det var en deilig følelse. Jeg jobbet tett og godt med regissør Jens Lien. Hele prosjektet var en opptur. Utvilsomt den morsomste filmen jeg har jobbet med.

Er det en roman eller et spesielt forfatterskap som du ønsker å redde fra glemselen ?

Å si at det er "glemt" ville være feil, men for noen dager siden fant jeg fram den svenske visjonære teosofen Emmanuel Swedenborg, som både var en inspirasjonskilde for forfattere som Strindberg og Blake. Swedenborg har skrevet en fascinerende bok som heter Drømmedagboken hvor denne snodige naturvitenskapsmannen nedtegner sine drømmer gjennom en ganske dramatisk båttur mellom Haag og London. Den er fantastisk.

Det er skrevet mange hyllemeter med bøker om forfatteres arbeidsrutiner. Har du selv faste skriverutiner ?

Jeg skriver best tidlig om morgenen.

Ser fremtiden lys ut for norsk film ?

Ja, det tror jeg. Det vil komme opp og nedturer for norsk film i framtiden også, men i det store perspektivet går det framover. Denne høsten var for eksempel en god sesong for norsk film med titler som "Oslo 31. august", "Hodejegerne", "Sønner av Norge" og "Få meg på for faen".

---

Dagens sitat

2011-10-30T22:12:00.001+01:00

Og samtidslitteraturen, hvordan stiller du deg til den ?
Det hender jo jeg leser andre forfattere. Og da blir jeg ofte veldig forbauset. Jeg blir forbauset over at de virkelig vil skrive så dårlig. Det er sant. Jeg skjønner ikke at det er mulig, rett og slett. At de ikke selv ser at dette må bære galt av sted. Det er jo uten stemme ! Det er ikke det at det er noe gæernt med handlingen, men det er jo så kjedelig!

(Dag Solstad i intervju med Hans Olav Brenner i boka: Om å skrive, 2011)

Tur/retur Drangedal

2011-10-30T00:46:00.007+02:00

Om min søster kan det sies at hun er en god sjåfør, men en slett fotograf. Undertegnede blogger er både kjekkere, slankere og yngre i virkeligheten ! Det kommer ikke så tydelig frem på bildet, men egentlig er jeg høy og mørk.
Vi kom oss da endelig til Halfdans Bokhus, beliggende i Kjosen, 12 kilometer fra Drangedal "sentrum", selv om GPS'en ikke forsto hvor i verden Kjosen ligger.

Jeg kjøpte følgende:
Donau av Claudio Magris. En meget velskrevet blanding av kulturhistorie og reiseberetning. Boka har vært sårt savnet i mine hyller i årevis. Ble i sin tid lånt bort til et familiemedlem.
Garps Bok av John Irving. En gang i tiden min favorittroman. Også lånt bort til en slektning. Dessverre.
Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen. Forsvant på et av mange flyttelass. Skal bli spennende å se om den har tålt tidens tann.
Norsk skrivekunst. Redigert av den danske Norgesvennen Erling Nielsen. En ypperlig antologi!
I kunstens tjeneste av anarkisten, rabulisten, tidsskrift-stifteren, forlagsmannen, lyrikeren og antroposofen Alf Larsen. Noe av det han har skrevet er gammelmodig og under enhver kritikk, andre ting er gammelmodig og glitrende godt.
Fransk-Norsk Ordbok. Tysk-Norsk Ordbok. Trenger begge dele hvis jeg en vakker dag skal stave meg igjennom Nietzsche og Sartre i original.
Haiene av Jens Bjørneboe. Har det meste av JB, men manglet hans største kommersielle suksess.
Sigurd Hoel - et nærbilde. Biografi av Øystein Rottem. Hoel er en snart glemt forfatter, og det er kanskje like greit, muligens var han overvurdert. Men hans innsats som litteraturformidler bør aldri gå i glemmeboken. Det er nok å nevne hans "Gule Serie".
Portnoys besværlige liv av Philip Roth. Jeg tror jeg var for ung da jeg leste den i 1912 eller når det var. Uansett har han nå fått sin rettmessige plass i bokhylla.
Om å lese Proust av Olof Lagercrantz. Etter Strindberg-biografien ble jeg en begeistret fan av Lagercrantz. Er mer på armlengdes avstand med Proust. Kanskje den knivskarpe svenske skribenten kan få meg på rett spor.
Pluss 3 ex av det forlengst avdøde ukebladet Aktuell fra '50 og 60-tallet.
Sum: Kr. 270,-. Jeg er veldig fornøyd med både kjøpet og ikke minst med å endelig ha sett det nedlagte samvirkelaget med sine 100 000 bruktbøker.
Jeg har vært hos mange bruktbokhandlere, der luften er tung og innestengt, - her er det grønnsåpeskurt, lyst og innbydende. Og bøker. Bøker overalt; fra gulv til tak, stort sett alfabetisert, i to etasjer. Lurt å ha skrevet en ønskeliste på forhånd, for det kan bli litt overveldende.
Det ble et drøyt stykke å reise for meg. Buss til Oslo, tog fra Oslo S til Holmestrand, bil fra Holmestrand til Drangedal. Likevel ville jeg ikke ha vært turen foruten !

PS. Da vi skulle gå, og ville betale for kaffe og kaker som vi hadde fortært mens vi var der, sa vertinnen: "Jeg tar da ikke betalt for kaffen når jeg har gjester."
Sier jo litt om gjestfriheten man blir møtt med av paret Esborg.

Lørdagsquizen

2011-10-29T08:00:00.003+02:00

Som alltid ønsker jeg meg tilbakemeldinger. Hvordan gikk dette? (Forrige lørdag svarte Cyno Grassator at han hadde besvart 6 av 10. Den dag i dag lurer jeg på hva han svarte!)
Vanskelighetsgrad denne gang: Litt over middels.

1. Hvilken forfatter og lyriker stiftet tidsskriftet Janus (1933-1941) ?
2. Hva heter Marie Hamsuns to memoarbøker ?
3. Hva var Jens Bjørneboes mellomnavn ?
4. Hvilken NRK-mann er aktuell med boken Om å skrive ?
5. Hvilken forfatterinne og kritiker var gift med Odd Eidem ?
6. Hva heter Nikolaj Frobenius' gjennombruddsroman ?
7. Hvem er programleder for Bokprogrammet i NRK ?
8. Om hvilken norsk dikter har Kjell Arild Pollestad skrevet en biografi ?
9. Hvem har skrevet romanen Jesu siste fristelse ?
10. Hva heter Anne B. Ragdes siste roman ?

Tvi-tvi, lykke til & break a leg! Svarene finner du HER.

Gratis lydbøker

2011-10-29T00:11:00.000+02:00

Det er forsvinnende sjelden jeg lytter til lydbøker. Det står og faller på oppleseren/skuespilleren om det har noe for seg. Men nå tror jeg sannelig jeg skal gjøre det ved leilighet.
Har funnet et relativt nytt nedlastingssted på nett som kaller seg Ordflyt.no. Du kan laste det ned fra lenken. Drøyt 150 av lydbøkene - for det meste klassikere - kan du lytte til aldeles gratis. Resten er en betalingstjeneste og du får kun en liten smaksprøve. Jeg betaler ikke for lydbøker. Vi har da utmerkede bibliotek til rådighet.

Jeg vant, jeg vant !

2011-10-27T20:09:00.001+02:00

Åsså jeg ' a, gitt, som aldri vinner noe!

Jeg besvarte Bokvennens Quiz, sendte svarene avgårde og noen dager senere ble jeg trukket ut som vinner.

Herlig! Elleve hundre sider med lesestoff rikere. Bøker som koster ca 900 kroner til sammen i bokhandelen.

Quizens vanskelighetsgrad var forresten "Grusom!" Redaktørens eget uttrykk.

Swedenborg har jeg lenge ønsket meg i bokhylla. Vi må gjerne avskrive ham som spik spenna gæern, men det er en konsekvens og et alvor i det han skriver som ikke så lett lar seg feie under teppet.

Onkel Toms hytte har jeg bare lest som guttunge, og da var det muligens attpåtil i "Illustrerte Klassikere". Nå foreligger boka for første gang i komplett norsk oversettelse. Spennende.

Dagens dikt

2011-10-26T21:53:00.000+02:00

(Jeg fikk et dikt i mailboksen forleden, som jeg fikk lyst til å dele med dere.)

OM VINEN, LIVET OG DØDEN

Fyll begret! Hvorfor rokkes i sin ro
om tiden rinner under våre sko?
Akk, hvorfor bry seg med et dødt IGÅR
og skjult IMORGEN – hvis idag er god?

Når alle disse kloke menn som kløv
til himmels med sitt lærde tanketøv,
er vekk, vil småprofeters strenge ord
bli spredt, og deres munner fylt med støv.

Alt oppe, nede, innenfor, omkring,
er kun en magisk lek med ingenting
i denne boks, hvis kjerte er en sol,
og hvor vi små fantomer går i ring.

Det hele er et sjakkbrett. Vi er satt
av skjebnen på et brett av dag og natt.
Han legger oss i esken, en for en.
Han flytter oss; han slår og setter matt.

Mot himlen ropte jeg:”Si hvilken klar
og lys vidunderlampe skjebnen har,
som leder barnet gjennom natt og mulm?”
“En blind forståelse,” var himlens svar.

Skjønt jeg kan skjelne mellom ting så pass
at “opp-ned”, “er” og “var” blir satt på plass,
har jeg dog aldri i min kunnskapstørst
sett særlig dypt - unntagen i mitt glass.

Du vet jeg lenge feiret i mitt hus
mitt nye giftermål i sus og dus:
Jeg skilte meg fra gamle fru Fornuft
og ektet vinens datter: frøken Rus.

O, drue, hvis logikk, så visdomsfull,
slår sytti sekters dogmatikk omkull:
Du er en alkymist som med et slag
forvandler livets mørke bly til gull!

Og har jeg her et brød, en løvsval vei,
en kanne vin, en bok med vers – og deg
som synger villnis-viser i min arm,
er dette villnis himmel nok for meg!

(Fra Ruba’iyat, Omar Khayyam. Gjendiktet av André Bjerke.)

På TV ikveld: Bokprogrammet (6)

2011-10-25T19:00:00.000+02:00

NRK2 kl. 21.30:

Litteraturserie. «Hit må jeg for å skrive.» Noen forfattere reiser bort for å kjenne på naturen, noen for å legge handlingen til eller få inspirasjon fra fremmede steder, andre reiser bare for å komme unna. Vi møter Hanne Ørstavik, kjører scooter med Anne B. Ragde og besøker Line Blikstad i Ingmar Bergmans tidligere hjem på Fårô.

Programleder: Siss Vik

Hva folk faktisk leser nå de besøker bloggen din/min

2011-10-25T10:09:00.000+02:00

Nesten helt i startfasen av bloggingen min, installerte jeg et et såkalt Sitemeter som måler besøkshyppighet pr. dag, uke og måned. Det ga meg en viss pekepinn hva "mine lesere" ville ha. Trodde jeg.
For ikke så veldig lenge siden la jeg også inn - diskret nederst på siden - Live Traffic Feed, og det ga meg en helt annen oversikt.
Naturlig nok trodde jeg at folk leste det siste innlegget jeg hadde skrevet. Men neida, verdensvevens veier er uransakelige. En svenske kan lese hva jeg skrev om Gøran Tunstrøm for tre år siden. En leser fra California er plutselig interessert i hva jeg mente i april 2010. (Ikke engang jeg vet hva jeg mente i april 2010!) En rogalending får inderlig lyst til å lese om Harold Bloom anno dazumal. Osv.
Tenk på det når bloggen din en vakker dag gjør et hopp fra 100 til 500 lesere. Det er ikke sikkert at det skyldes det velskrevne, banebrytende og originale innlegget du la ned så mye arbeid i akkurat den dagen.
I bloggsfæren som ellers i Den Store Stygge Virkeligheten, er det ofte tilfeldighetene som råder. Det vil du erfare om du laster ned vedlagte lenke.

"NM i litteraturformidling"

2011-10-23T22:53:00.002+02:00

"Mandag kom pressemeldingen om et nytt norgesmesterskap. Fredag 27. juli 2012 er nemlig dagen da historiens første norgesmester i litteraturformidling skal kåres. Arrangør er Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, og mesterskapet arrangeres i samarbeid med musikkfestivalen Canal Street. "Litteraturformidling er en kunstart og et viktig fag," heter det i pressemeldingen. Iløpet av en enkelt kveld skal en "faglig bredt sammensatt jury" kåre en vinner. Foreløpig virker det noe uklart hvordan selve konkurransen, og dermed også juryens arbeid, vil foregå. Men både bibliotekarer, forfattere, musikere og sangere nevnes som potensielle norgesmestere i litteraturformidling. Og ikke glem den gode, gamle lærer'n, sier vi, for egen regning."

(Morgenbladet, 21.-27. oktober.)

Og ikke glem bokbloggerne, sier jeg, for egen regning. Er det ikke nettopp litteraturformidling vi bedriver ? Noen av oss hver bidige dag. Det er tilogmed en ulønnet og dermed rent idealistisk virksomhet.
Jeg lurer på hva fanden vi gjør feil, siden ingen synes å legge merke til oss !
Morgenbladet kunne også nevnt andre "potensielle norgesmestere". Hva med oversetterne, forlagsfolk i alle ledd; fra korrekturleseren til redaktøren, skuespillerne, anmelderne, litteraturtidsskriftenes bidragsytere, antikvariat- og bokhandelmedarbeiderne, osv. Vi er da gudbedre litteraturformidlere, hele hurven.

Lørdagsquizen

2011-10-22T09:16:00.043+02:00

Igjen 10 (ikke fullt så) kjappe spørsmål fra bøkenes verden. Vanskelighetsgrad? JA, absolutt !

1) I hvilken berømt roman finner du en bifigur ved navn Queequeg ?
2) Hvem mottok Nobelprisen i litteratur, året 1953 ?
3) Hva het Sherlock Holmes' eldre bror ?
4) På hvilket forlag fikk Ingvar Ambjørnsen antatt sin debutroman ?
5) Hva dreier Thomas Bernhards aller siste publikasjon seg om ?
6) Hvem skrev i 1982 sakprosaboken Kritikere i en gullalder ?
7) Hvilken norsk forfatter var det Malcolm Lowry ("Under vulkanen") beundret så sterkt at han reiste til Norge i ens ærend for å møte ham ?
8) Hvilken kjent amerikansk psykiater har skrevet romanen "Schopenhauerkuren" ?
9) Hva har så forskjellige forfattere som Oscar Wilde, George Bernard Shaw og James Joyce til felles ?
10) Hvilken Nobelprisvinner i litteratur har også mottatt utmerkelsen "Årets budeie" i Norge ?

PS: Hvis du klarer fullt hus her, så blir jeg ikke bare stum av beundring. Jeg blir målløs, simpelthen.

Det er ikke sikkert at dere kloke medbloggere trenger dem, men HER er svarene.

Dipsolitteraten intervjuer Tore Rem

2011-10-20T20:37:00.028+02:00

Dagens intervjuobjekt har blant mye annet, skrevet bøker om Alexander Kielland, Charles Dickens og Henrik Ibsen, og siden han attpåtil er professor i engelsk litteratur ved UiO, har han utvilsomt også forfattet et utall vitenskaplige artikler. Men han ble kjent for folk flest, da han brukte 5-6 år av sitt liv til å skrive Jens Bjørneboes biografi i to bind: Sin egen herre i 2009, og Født til frihet i 2010.

Undertegnede blogger hadde store forventninger til disse bøkene, og de ble mer enn innfridd.

Idag intervjuer jeg Tore Rem.

Hvis du skulle ha skrevet en biografi om f eks Henrik Ibsen, kunne du ha satt deg til på Nasjonalbiblioteket. Nå valgte du Bjørneboe, som har venner og familie i live. Det medførte kanskje at du måtte mye ut i felten ?

Det er klart. Å skrive om en person som er så nær oss i tid, medfører en ganske annen form for kildeinnsamling enn om man arbeider med 1800-tallet, som jeg har gjort tidligere. For det første får du den ganske kompliserende, om enn også ofte trivelige faktoren at du har muntlige kilder i tillegg til skriftlige. I løpet av de fem-seks åra jeg jobba med Bjørneboe, vil jeg mene å ha drukket mer kaffe og spist mer småkaker enn de fleste. I tillegg handler det jo om å overtale kilder til å gjøre et skriftlig materiale tilgjengelig. Det kan dreie seg om så mye, men ikke minst om brev. Det fantes allerede et betydelig antall brev i familiearkivet, men jeg fant fram til hundrevis av nye i løpet av prosessen. Og flere av de nye brevsamlingene må karakteriseres som helt avgjørende funn for vår forståelse av mannen. I tillegg til mye hardt arbeid snakker vi også om stereotypiske episoder på kalde loft, med biografen som en slags vandrende klisjé av en heldig oppdager, snublende over sine gjennombrudd. Utover dette reiste jeg Europa rundt, fra Sverige til Italia. Jeg fikk tak i materiale fra arkiver i Sverige, Danmark, Sveits, Tyskland, Storbritannia, Italia og USA. Noen ganger holdt det med en henvendelse, andre ganger tilbrakte jeg ukesvis i et arkiv, som i krigsarkivene i Stockholm. For øvrig var jo både Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet her hjemme også viktige for meg.

Kortere sagt: noe lignende tror jeg aldri at jeg gjør igjen.

& Bjørneboe kviet seg for å søke hjelp fra psykiatrien, og mente at han ville komme styrket ut av å klare seg på egenhånd. Tror du han ville ha fått diagnosen “bipolar lidelse” i dag ?

Han kviet seg lenge for å søke hjelp, ja, men det forandret seg gradvis, og utover på 1960-tallet ble det en god del innleggelser. Det vi vet er at han fra et visst punkt selv opererte med datidens diagnose ”manisk-depressiv”. Jeg vet det ikke sikkert, men mye tyder på at han også fikk denne diagnosen fra behandlingssystemet. Atskillige trekk ved hans livsførsel kan bekrefte at dette er det nærmeste vi kommer en medisinsk beskrivelse av hans psykologi. Og den nærmeste nåtidige diagnosen til ”manisk-depressiv” er ”bipolar lidelse”.

Men gitt at jeg er svært skeptisk til å stille diagnoser i ettertid, har jeg i biografien holdt meg til Bjørneboes selvforståelse, og forsøkt å beskrive hva dette kan ha betydd, hva diagnosen var ment å beskrive den gang, om hva som kan ha vært forholdet mellom hans psyke, hans alkoholbruk og hans kunst.

& Hvilken betydning hadde han som intellektuell i efterkrigs-Norge ?

Det kommer veldig an på hvilken periode man snakker om, men til sist må vi jo regne den som svært betydelig. I de første 15 etterkrigsåra tilhørte han jo det man må kunne kalle en (høyre)opposisjon mot Velferdsstaten og sosialdemokratiet. Men denne overskred likevel tradisjonelle politiske spørsmål, og var blant annet preget av anti-materialisme og et konservativt kultursyn. Men han kunne også hevde ting som at staten ikke burde ha noe med skolevesenet å gjøre, og gi uttrykk for at han var imot progressiv beskatning. De store sakene handlet på denne tida om riksmålet og kampen mot samnorsken, om kultursyn, skole (Jonas-debatten) og angrep på moderne vitenskap (Grimberg-debatten i 1955).

Etter at han satte i gang den store fengselsdebatten i jula 1959, en debatt som for øvrig varte i flere år, ble han ført inn på radikal side politisk. Han hadde brutt med antroposofien (i alle fall som sammenheng), og hadde mistet det tette sosiale fellesskapet han hadde hatt siden krigsåra. Nå fant han nye sammenhenger, nettopp i tiåret som skulle bli preget av ungdomsopprør og autoritetskritikk. Han skrev for Dagbladet og Orientering, han utga billigbøkene sine på Pax. Og så kom Uten en tråd. Han ble en av særdeles få i sin generasjon som ble en lederskikkelse for sekstiåtterne, eller i alle fall for mange av dem. Og dette tiåret, til litt ut på syttitalet (i alle fall til og med Torgersen-saken i 1972-73), var han nærmest kontinuerlig i offentligheten, stadig engasjert i nye saker. Jeg har ofte tatt meg i å sitere hans malerlærer i Stockholm under krigen, Isaac Grünewald: ”En dag uten mitt navn i avisene, er en dårlig dag”. Ut fra akkurat dette (noe begrensede) perspektivet, hadde Bjørneboe få dårlige dager på sekstitallet.

Til sammen betyr dette at han skapte seg en rolle. Og denne rollen har levd sterkt i ettertid. Stadig hører man spørsmålet i norsk offentlighet: ”Hvor er den nye Bjørneboe?”

& De to bindene som utgjør Bjørneboe-biografien din, er på over 1200 sider. Kan du si litt om arbeidsprosessen?

Den var lang!

Hvis jeg skal forsøke å være særdeles kort om det lange, ville jeg vel si at jeg i hovedsak brukte de tre første åra til et intensivt kildearbeid. I et slikt prosjekt følte jeg at det var helt nødvendig å ha en temmelig god kontroll over den enorme empirien før jeg begynte på selve skrivinga. Så skrev jeg vel i et drøyt års tid, om enn med korte avbrudd når jeg oppdaget at jeg måtte ha påfyll fra en eller annen kilde, og så brukte jeg 6-7 måneder på å pusse på det litterære for Sin egen herre (bind 1). Det siste er gøy. Når man har teksten der, og kan konsentrere seg om å jobbe på setningsnivå med formuleringer, med kutt, overganger, rytmeskift og alt annet som hører med, vet man jo at ting er sånn noenlunde i havn. Da er (noe av) arkivet blitt tekst, og det handler først og fremst om deg selv og språket. Tilsvarende tid brukte jeg vel på finpuss på Født til frihet (bind 2), etter at jeg hadde gjort unna en temmelig travel bokhøst i 2009.

& VGs bokanmelder Sindre Hovdenakk uttalte at én dags lesning var nok for å anmelde Sin egen herre. Sier det noe om norske anmeldere generelt, Hovdenakk spesielt eller er det typisk for VGs litteraturdekning ?

Det reflekterer nok først og fremst en VG-praksis, og et strukturelt problem, selv om jeg ikke har hørt at andre kritikere seriøst har argumentert for at én dags lesning av et slikt verk er tilstrekkelig. Jeg vet jo når bøkene ble kjørt ut til avisene, og jeg kan garantere at Hovdenakk ikke kan ha rukket å lese hele boka. I alle fall ikke lese i noen meningsfylt forstand. Å si at én dags lesning er nok, er med andre ord å si at man ikke behøver å ha lest ei bok for å anmelde den. Men her handler det om ei avis som på død og liv ville bryte sperrefristen. Det klarte de med tre dager, så vidt jeg husker, og anmelderne får da også atskillig bedre betalt når de stiller opp på slikt.

Medietrykket var så stort at det var vanskelig å sende ut eksemplarer uten å risikere brudd på sperrefristen, men jeg sa allerede den forsommeren til forlaget at anmelderne for all del måtte få god tid til å lese. Det er for ille hvis så ikke er tilfelle når man har jobba med et verk i så mange år, og med så store ambisjoner. Hvis ikke, påpekte jeg (som gammel anmelder), ville boka bli møtt med den verste anmelderklisjeen av dem alle: "For lang." Den profetien oppfylte selvsagt Hovdenakk. Gitt rammene han hadde for sin lesning, kan jeg ikke annet enn å være enig med ham.

For meg handler det forresten ikke om hvorvidt resultatet av slik lynlesing blir gode eller dårlige terningkast. Året etter brukte Hovdenakk like lang tid på å lese Født til frihet, med en særdeles positiv anmeldelse som resultat. Prinsipielt er ikke det noen bedre prestasjon enn den fra året før.

Bjørneboe var hva vi kaller en “myteomspunnet” forfatter, og mange av mytene var skapt av ham selv. Var det vanskelig å skille mellom hva som var sant og usant ?

Ja. Det krevde et møysommelig arbeid å etablere de historiske kildene der det var mulig, for så å holde dem opp mot selvfremstillingen, og også mange andres fremstilling av ham. Noen ganger har vi jo ikke tilgang til andre enn hans egne fremstillinger, og da må man nøye seg med en generell kildekritisk holdning. Men jeg har jo aldri tenkt på dette primært som et myteknusende prosjekt. Jeg tror det er viktig å ha syn for hva mytene skapte for ham, for hvordan det så å si ikke er mulig å tenke seg forfatteren Bjørneboe uten å ha en forståelse for hvilken rolle mytene spilte og har spilt siden. Ellers er jeg genuint interessert i å utforske hvilke forvandlinger som skjer når et historisk kildemateriale (for eksempel momenter fra Bjørneboes selvbiografi) finner veien inn i roman og fiksjon.

& Da han passerte 50, skrev han for Kriminaljournalen, skrøt av å ha banket opp en dørvakt i Oslo og etter det siste intervjuet med Haagen Ringnes observert i håndbak med en krovert. Har du en forklaring på Bjørneboes krampeaktige machomann-image?

Dette er et vanskelig punkt i hans psykologi. Det finnes en rekke eksempler på at han kunne være voldelig, og Arne Næss uttalte seg sterkt om den saken: ”Han selv kunne godt blitt en kriminell på voldssiden.” Jeg vet ærlig talt ikke, men noen har jo pekt på et storebrorskompleks. Ole Andreas var stor og sterk, og en slåsskjempe i ungdommen, mens Vallen, som han da ble kalt, var mer sykelig. Men han hadde jo sterke krefter i seg, og tidvis synes han å ha mistet kontrollen over dem. I tillegg må det være riktig å si at hans personlighet gradvis gikk i oppløsning som en følge av alkoholbruken. Han mistet hemningene.

& Hva tror du vil bli stående av hans produksjon ?

Fra femtitallet er det nok først og fremst en del fine enkeltdikt. Fra sekstitallet vil jeg mene at første bind i trilogien om bestialitetens historie, Frihetens øyeblikk, holder seg best. Men jeg vil også nevne Drømmen og hjulet, den biografiske romanen om Ragnhild Jølsen. Ellers vil jeg nok holde en knapp på essayene og noen av reiseskildringene.

Har du holdt tilbake opplysninger om hans liv, av hensyn til hans pårørende eller hans allerede frynsete ettermæle ?

Det må jeg svare ja på. Men jeg mener å ha tatt høyde for det jeg vet. Tidvis har det bare handlet om betoning, om å bestemme seg for hvor mange detaljer som er tilstrekkelig for å aksentuere et personlighetstrekk eller lignende. Jeg har forsøkt å ikke være for tung på labben, å beholde et syn for de premisser Bjørneboe opererte ut fra, for hans menneskelighet, om du vil. Men mye i et slikt arbeid handler selvsagt om seleksjon. Premissene for hvor nær jeg kunne gå, var på mange måter lagt av Bjørneboe selv. Han opererte med en svært stor grad av åpenhet i offentligheten, dette stoffet finnes tilgjengelig for dem som vil lete det frem. Det betyr at jeg nok går tettere på den biograferte enn hva som er tilfellet i de aller fleste norske biografier. Jeg ville da også holdt en helt annen avstand om jeg hadde skrevet om en politiker som var privat, og hvor det private ikke synes å ha hatt særlig relevans for virket. Men av og til førte hensynet til individer som kan sies å ha blitt ofre for Bjørneboes handlinger, til at jeg utvilsomt gikk lenger enn han selv ville gjort. Disse historiene var ikke nødvendigvis til hans fordel. Men for meg handlet det om et viktig etisk perspektiv. Jeg ville unngå å gjenta den store mannens historie, og dermed å sette alle andre i skyggen. Det ville være et nytt overgrep.

For øvrig er det ting jeg ikke skriver om fordi det involverer tredjeparter som er i live eller hvor jeg i det hele tatt har oppfattet det som uetisk å utlevere andre. Den oppmerksomme leser vil også oppdage at det finnes noen ganske få anonymiserte skjebner i biografien.

& Fortell litt om ditt eget hjemmebibliotek.

Jeg er fremdeles i en flytteprosess, og mitt hjemmebibliotek er først og fremst blitt radikalt redusert. Om jeg ikke riktig er blitt bokbrenner, så har jeg i alle fall bært ut 25 fulle kasser. Mitt nye hjem har ganske enkelt ikke hylleplassen. Men hjemmebiblioteket er nok en temmelig eklektisk miks av skandinavisk og engelskspråklig litteratur, først og fremst, samt sakprosabøker med hovedvekt på historie og litteratur. Mest fornøyd er jeg kanskje, som gammel ”Victorianist”, med å ha 30-40 innbundne årganger av det britiske satiremagasinet Punch.

& Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

Nei, jeg har vel liten tro på det, selv om det kan være lov å håpe at det kan gjelde for noen. Man blir i alle fall ikke et proporsjonalt mye bedre menneske jo mer man leser. Det er bare å ta for seg forfattere, kritikere og litteraturforskere, så har man i alle fall et utgangspunkt for å felle en dom. Men kan man selvsagt bli smartere, mer reflektert, og, i beste fall, slik den amerikanske filosofen Martha Nussbaum beskriver det, gi seg selv muligheten til å opparbeide større empati med og forståelse av ulike skjebner og former for fremmedhet man ellers ikke ville støtt på. Der ligger det åpenbart noen potensielle overføringsverdier.

& Kan du anbefale noen utenlandske forfattere ?

Det nærmer seg et stort jubileumsår, og jeg kan ikke dy meg for å anbefale min gamle favoritt: Charles Dickens. Neste år er det 200 år siden hans fødsel. Dickens har det meste, humor, følelser, engasjement, en evne til språklig fornyelse som setter ham i selskap med Shakespeare og Joyce, et romanunivers som er så besynderlig og rikholdig at det må regnes som uuttømmelig. Norske lesere må for all del ikke tro at det handler om grå sosialrealisme.

Er det et forfatterskap eller en roman du ønsker å trekke frem fra glemselen?

Glemselen er kanskje ikke riktig, men i samme spor: neste år kommer et av Dickens’ mange storverk, Bleak House, ut i ny norsk oversettelse. Jeg tror ikke at mange nordmenn har lest denne fantastiske satiren over rettsvesenet og rikets tilstand, selv om noen sikkert så den siste TV-serien. Å lese Dickens er noe ganske annet.

Til daglig henvender du deg til studenter og kollegaer i det akademiske miljøet. Når du utgir bøker henvender du deg til almuen; "den gemene hop" - fører det til språklige endringer; må du anstrenge deg for å skrive folkelig ?

Jeg vil ikke si at jeg må anstrenge meg. Jeg lever et temmelig sivilt liv utenfor akademia, uten altfor ofte å føle behov for de mange fremmedord. Men jeg ønsket å skrive en biografi for allmennleseren. Og jeg liker skriveutfordringen som ligger i å formidle et rikt og komplisert stoff på en levende og litterært sterk måte, uten å måtte kompromisse på intellektuelle ambisjoner. Det betyr betyr blant annet å styre unna fagsjargong, men samtidig la fremstillingen styres av mine underliggende teoretiske perspektiver. Det innebærer for eksempel å unngå fristelsen til å gjøre reduktive grep, til å skape enkle forbindelser eller besnærende oppsummeringer av en personlighet, bare fordi det kan gi flotte litterære effekter og ”gå opp”. Jeg har simpelthen ønsket å oppnå hva jeg har kunnet av leseverdighet innenfor de rammene jeg har opplevd som faglig forsvarlige i møte med dette ytterst kompliserte livsløpet. Noe av det aller beste jeg har opplevd i den store mottakelsen av dette tobindsverket, må jeg si, var å få fabelaktige anmeldelser både i Norsk Ukeblad og Historisk Tidsskrift. Slikt hadde ikke forlaget opplevd før. For meg kjentes det som en bekreftelse på å ha nådd frem, i alle fall i en viss forstand.

---

John le Carré - 80 år

2011-10-19T14:14:00.000+02:00

John le Carré har bursdag idag. Hele 80 år er han blitt, og utrolig nok er han still going strong som forfatter. Jeg bøyer meg i støvet og gratulerer så mye !
Jeg har ikke skrevet så mye om han tidligere, men fant ihvertfall denne lille bloggposten i arkivet.

Niels Chr. Geelmuyden - en ubuden gjest

2011-10-18T00:12:00.019+02:00

(Ingen tvil om annet: Jeg liker denne boka. Og jeg anbefaler den herved/hermed !)

Det var Janke/Janicke som fikk meg til å skrive denne uferdige posten. Fordi hun dermed også har innrømt at jeg fikk henne til å lese noe hun ellers aldri ville ha lest. Og det er vel hele vitsen med bokblogging tror,jeg. Å få hverandre inn på nye uvante spor. Hun - og mange andre - har fått meg til å lese "rare ting", som hvis jeg bare leser for meg selv, hadde gått glipp av mye.

Men, og det er et "men", vi har våre favoritter og gammal som jeg er, jeg liker best de såkalte klassikerne. Derfor blir jeg iblant direkte glad langt inn i sjela av å få anbefalinger av de som er yngre enn meg. (Og tro meg: Jeg liker ikke å bli belært av noen, hverken yngre eller eldre.)

Ingen liker å få råd, heller. Men hvorfor ikke lære av dem som har levd og strevd ved tastaturet før oss ?

Niels Chr. Geelmuyden skrev sitt første portrettintervju i 1985. Med årene har han begått mer enn 500 av dem. Først har de stått på trykk i Henne, Det Nye, Farmand, Morgenbladet og ikke minst i Kapital. Som gjenbruk har disse intervjuene så havnet i bokform. Hele 12 samlinger med portretter er det blitt, på nesten like mange forskjellige forlag. Det siste fenomenet er et tydelig tegn på at forlagene ikke regner Geelmuyden som god butikk. Og de har rett. Alle hans bøker har havnet på Mammut-salgene. Dét sier lite om bøkenes kvalitet, men til gjengjeld ganske mye om det norske folks lesevaner.
“En glede å lese dine portrettintervjuer - en krevende, jeg trodde utdøende sjanger, men nei. Gratulerer!”, skriver Jan Erik Vold oppmuntrende i et postkort til journalisten i 1990.
Men portrettintervjuet har ikke avgått med døden riktig ennå. Det er bare ikke så mange som mestrer kunsten lenger.
I Norge begynte det med Christian Krog. Han var på alle måter en ruvende skikkelse i vårt kulturliv, og blir blant mye annet også regnet som “portrettintervjuets far” her til lands.
Og så videre. Elvestad, Kielland, Borgen, og så mange andre. Glemt de fleste. Hvis du etterlyser jentene; Det er Rie Bistrup som skiller seg ut.
---
Har skrevet om Geelmuyden før.
Hvis jeg skriver mer om vedkommende journalist, så skulle man jo nesten tro at jeg var kjøpt og betalt.
Jeg er verken det ene eller det andre…

Dette er Norges fineste bokhylle

2011-10-11T21:42:00.000+02:00

Jeg har skrevet om NRK.no's konkurranse tidligere, og nå er vinneren kåret. Du kan se flere av deltagernes bokhyller HER.
Rett skal være rett: Denne bloggposten stjal jeg fra Boklesesbloggen min.
Vinneren har fine bokhyller, det er så, men jeg syns nå at Tom Egelands hjemmebibliotek var langt flottere. Men det kunne jo i anstendighetens navn ikke vinne, siden han satt i juryen.

Feilsiterte sitater

2011-10-10T23:53:00.002+02:00

"Når jeg hører ordet kultur, avsikrer jeg min pistol", sier vi på norsk, og tilskriver gjerne sitatet Goebbels, Göring, ja jeg har også sett det blitt tillagt Mussolini. Men oppklaringen fant jeg på engelsk:

The actual quote is "Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning!" This translates as: "Whenever I hear [the word] 'culture'... I remove the safety from my Browning!"
This quote is often mistakenly attributed to leading Nazi Hermann Goering, or occasionally to Julius Streicher, a lower-ranking Nazi. This misattribution may date from the famous Frank Capra documentaries (Why We Fight) shown to American troops before shipping out.
In fact, it is a line uttered by the character Thiemann in Act 1, Scene 1 of the play Schlageter, written by Hanns Johst. The association with Nazism is appropriate, as the play was first performed in April 1933, in honor of Hitler's birthday.
Baldur von Schirach, head of the Hitlerjugend, delivered this sentence in a public speech, circa 1938. A footage of the scene, with von Schirach actually drawing his gun, appears in Frederic Rossif's documentary "from Nurnberg to Nurnberg".
Notes: It is possible that this is actually a rather more felicitous phrase in translation than it is in the original. Both the original German and this English translation were juxtaposed by Howard Thomas in his review of an article by Nicholas H Battey in the Journal of Experimental Biology, December 2002, as "the famous words of Hanns Johst: 'Wenn ich Kultur höre ... entsichere ich meinen Browning' - 'Whenever I hear the word culture, I reach for my revolver.'"
The phrase itself may be a play on words as the word Browning may refer to both a pistol and the English poet Robert Browning.
Additionally it should be noted that a Browning (most likely the M1935 High-Power) is not a revolver, but a magazine-fed semi-automatic pistol. However, at the time the word "Browning" was used to refer to any pistol, much as "Colt" is used for any revolver in westerns.

Litterær quiz (utdragstypen)

2011-10-09T21:19:00.002+02:00

I denne quizen gjelder det å finne 'spor i ord'. Og finner man det ikke hverken i språk eller stil, og teksten er helt fremmed, ja da må man være aktiv i kommentarfeltet; stille spørsmål, rett og slett. Og du får hjelp underveis.

"Ukjente leser! Jeg legger pennen til side og samler meg i et øyeblikks eftertanke, før jeg går over til et område jeg riktignok alt har streifet et par ganger, men som min samvittighetsfullhet nå tvinger meg til å dvele utførligere ved. Jeg beklager å måtte skuffe alle som nå kanskje venter seg en lettsindig tone og en slibrig spøk. Tvert imot er jeg fast bestemt på også her å forene det frisprog jeg garanterte i innledningen med det måtehold og alvor som moral og sømmelighet krever. For jeg har aldri forstått mengdens begeistring over en slibrighet, men alltid regnet munnens utskeielse som særlig motbydelig, fordi den er løgnaktig og ikke kan påberope seg lidenskapen til sin unnskyldning. Når man hører folk vitse og og dumme seg slik, skulle man tro at det dreide deg om den selvfølgeligste, ja, latterligste ting i verden, mens det stikk motsatte er tilfellet. Å tale om disse tingene i en frekk, liderlig tone er det samme som å utlevere naturens og livets mysterium til pøbelens skratt. - Men nå til min bekjennelse!"

Forfatter og roman, takk.

PS. Var da voldsomt til pågang, da... !

Halfdans Bokhus igjen

2011-10-09T12:12:00.001+02:00

Jeg har hatt flere innlegg om Halfdans Bokhus, Kjosen i Drangedal, tidligere. Men visste ikke at det hadde vært et innslag om det i Norge Rundt. HER kan du se programmet, som er fra 19. november ifjor.
Det er sjelden jeg savner egen bil, men dette er en av de gangene, for jeg skulle gjerne ruslet langs Halfdans vel 80 000 bruktbøker. Men nå har jeg overtalt den gamle søstera mi. Hun kjører meg dit en helg iløpet av høsten.
Jeg ser det driftige paret Esborg har skrudd opp prisene en smule. Nå koster bøkene 10, 30 og 50.
Det er fortsatt overkommelig.

Dagens sitat

2011-10-08T15:40:00.000+02:00

"Det er ingen ting i veien med kvinner i 50-årene, men det er ikke sant at det først og fremst er de som leser mine bøker. Jeg er blitt oversatt til 14 språk. Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv er solgt i 17.000 eksemplarer. Lesergruppen min er mye mer omfattende, og inkluderer blant annet fire danske uteliggere."

(Tomas Espedal i dagens utgave av Klassekampen.)

Lørdagsquizen

2011-10-08T10:45:00.002+02:00

kke gi meg svarene, men jeg vil gjerne høre hvordan dette gikk. Gi lyd fra dere !

Vanskelighetsgrad, denne gang: Middels.

1. Hvilken sjanger er romanforfatteren Anne Rice mest kjent for ?
2. Hvem har en tjener ved navn Jeeves ?
3. I hvilket land satt Celine fengslet i 18 mndr. etter krigen ?
4. Hva heter Marcel Prousts norske oversetter ?
5. Hvilken kjent forfatter har skrevet de mindre kjente bøkene Den okkulte dagboken og Alene ?
6. Når (omtrent) utkom Don Quijote første gang ?
7. Hva heter Kjell Arild Pollestads siste bok ?
8. Hvor gammel ble Edgar Allen Poe ?
9. Hvilken amerikaner skrev mye om bjørner, bryting og Wien i sine tidligste bøker ?
10. Hvem spilte tittelrollen i spillefilmen Gatsby ?

Svarene finner du HER.

Et dikt av Tomas Tranströmer

2011-10-07T16:43:00.000+02:00

GOGOL

Jakka loslitt som en ulveflokk.
Ansiktet som en marmorflis.
Sitter i ringen av sine brev i lunden som suser
av hån og forbitrelse,
ja hjertet blåser som et stykke papir gjennom de ugjestmilde
passasjene.

Nå smyger solnedgangen som en rev over dette land,
antenner gresset på et blunk.
Himmelrommet er fullt av horn og klover og derunder
glir kalesjevognen som en skygge mellom min fars
opplyste gårder.

Petersburg på samme breddegrad som tilintetgjørelsen
(så du den vakre i det skjeve tårnet)
og rundt nedisede kvartaler svever som en manet
fremdeles stakkaren i sin kappe.

Og her, svøpt i faster, er han som før hadde latterens skarer om seg
men de for lengst dratt til trakter høyt over tregrensen.

Menneskers vaklende bord.
Se der ute, hvordan mørket brenner en Melkevei av sjeler fast.
Så stig da opp i din ildvogn og forlat landet!

(Fra Samlede dikt; gjendiktet av Jan Erik Vold)
PS. Hvorfor oversetter vi svenske dikt ?

Hvorfor Nobels fredspris utdeles i Norge

2011-10-07T00:54:00.001+02:00

Ja, det har det vært mange spekulasjoner og teorier omkring. En som er mer enn gjennomsnittlig kompetent til å gi oss svar på det spørsmålet, er kontorsjef ved Det norske Nobelinstituttet, Arne Storheim. Han skrev i 2003 en artikkel i Aftenposten, og den ligger HER. Interessant lesning!
Navnet på årets fredspris-vinner offentliggjøres på NRK1 og SVT2 kl. 11.00 idag.

Grattis !

2011-10-06T14:57:00.006+02:00

SVAR på lørdagsquizen 22.10.11: 1) I Moby Dick av Herman Melville. 2) Winston S. Chrurchill. 3) Mycroft Holmes. 4) "Forfatterforlaget". 5) Det var et sint leserinnlegg i en lokalavis, der han protesterte mot at trikken i Gmunden skulle nedlegges. 6) Tidligere hovedanmelder i Dagbladet, dr. Philip Houm. 7) Nordahl Grieg. Men det er usikkert om de noensinne møttes. 8) Irvin D. Yalom. 9) De kom alle fra Dublin. 10) Doris Lessing.

Den svenske poeten Tomas Tranströmer er vinneren av årets Nobels litteraturpris. Du kan se SVTs portrett HER.

Min kamp no. 6

2011-10-05T23:51:00.000+02:00

Jeg tror de har gjort en feil på NRK Bokprogrammets hjemmeside.
Programmet som skal sendes tirsdag 11. oktober; "Et møte med Karl Ove Knausgård", er allerede lagt ut på nett! Så hvis du er en av de mange som har lest Min Kamp I-V, og ikke vil vente til tirsdagens TV-program, du kan se programmet HER.

Dagens sitat

2011-10-05T22:07:00.001+02:00

"Om dette kan vi lese hos evangelisten Markus. En historie jeg aldri har kunnet forsone meg med (selv ikke den gang i min ungdom, da jeg studerte teologi, for det gjorde jeg faktisk). I kapittel 5, vers 1-13, kan vi nemlig lese om hvordan Jesus hjelper en stakkars fyr som er besatt av onde ånder. Og jeg mener: Greit nok at han drev de to tusen demonene ut av den ulykkelige, besatte mannen, men hvorfor måtte han straks sende dem videre - rett inn i en gjeng med uskyldige svin som fredelig og tilfeldigvis ruslet omkring der i nærheten - en flokk som nå i vill panikk (hjemsøkt som de plutselig var av de grusomste plageånder) ikke så noen annen utvei enn å styrte seg utfor et stup, og helt bokstavelig på trynet i sjøen - slik at de brakk nakken og druknet, hver eneste en?
Sagt på en annen måte: Hvorfor var ikke Jesus glad i griser ?"

(Tor Åge Bringsværd: Samtaler med svart hund, GNF 2003)

Nobelprisen

2011-10-04T18:44:00.004+02:00

Førstkommende torsdag klokka 13.00 åpner Svenske Akademiets faste sekretær, Peter Englund, dørene for verdenspressen og annonserer hvem som blir tildelt Nobelprisen i litteratur for 2011.

Siste gang Norge fikk verdens mest prestisjetunge pris var i 1928 ved Sigrid Undset.

Danskene gikk til topps i 1944 med Johannes V Jensen.

Og i 1974 ble prisen uvanlig nok delt mellom to kandidater, begge svenske, nemlig Eyvind Johnson og Harry Martinson. Klart det måtte bli rabalder av sånt.

Det ville jo ha vært veldig hyggelig - og mildt sagt overraskende - om det kunne ha blitt en skandinav, denne gang! Men har vi noen i Nobel-klasse? Jon Fosse er vår internasjonalt mest kjente dramatiker, og Per Petterson den romanforfatter som har høstet mest heder og ære i den store verden. Men det spørges om de kommer med i betraktningen i dette selskapet. Svenskene har gjentatte ganger satt sin lit til poeten Tomas Tranströmer; så mange ganger at de kanskje har gitt opp håpet? Jeg aner ikke hvem danskene satser på.

Ser vi på Landbrokes liste over mulige kandidater, vil vi finne navn som Bob Dylan, Philip Roth, Cormac McCarthy og Murakami. (Det gambles om alt, så hvorfor ikke også Nobelprisen i litteratur.)
Jeg har sans for Dylan, men ønsker ikke hans navn nevnt i denne sammenhengen. Nobelprisen bør gå til en skjønnlitterær forfatter, dramatiker eller lyriker. Ikke til en tekstforfatter, mener nå jeg. For ellers kan det fort skli helt ut. I neste omgang vil man naturlig nok foreslå en Leonard Cohen eller en Paul McCartney. Bra folk det også. Men ikke her, ellers takk!
Philip Roth tilhørte min ungdoms lesning, i en tid da han ikke var kjent av gud og hvermann. Jeg likte veldig godt hans Zuckerman-romaner i sin tid. Hans senere bøker har jeg ikke like stor sans for. Men gudbedre, jeg ville ha satt pris på om han "vant". Jeg har derimot ikke noe særlig tro på det. Virker ikke som om Philip har en så høy stjerne hos det svenske Akademiet.
En annen amerikansk forfatter, som dessverre ikke er blant oss lenger, nemlig Kurt Vonnegut, mente forøvrig at han ikke var aktuell til Nobelprisen fordi svenskene aldri hadde tilgitt ham å ha vært en dårlig Saab-forhandler (!)
Cormac McCarthy ble jeg først klar over via brødrene Coens film No country for old men. Filmen var såpass original og bra at jeg ville lese romanen. Senere har jeg lest ganske mye av Cormac. Da hadde flere bokbloggere hatt ham som sin favoritt i flere år. Men hans forfatterskap kan neppe sies å være "idealisk".
Murakami er en mann jeg personlig stiller meg ganske forbeholden til. Registrerer at han dyrkes av sine tilhengere, - men jeg fatter ikke helt hvorfor.

Akademiets veier er uransakelige. Men tør du å komme med et tips ? Har du en favoritt ?

PS. For egen del håper jeg de velger en jeg i det minste har hørt om !

Juryens egne bokhyller

2011-10-03T11:17:00.001+02:00

Som jeg har vært inne på i et tidligere innlegg, så skal NRK.no kåre Norges fineste bokhylle.
I juryen sitter blant annet Siss Vik og Tom Egeland. Det er sistnevntes nyervervede bibliotek du ser avbildet under.
Ta en titt på denne lenken. Der kan du glo på bilder og lese av hjertens lyst. Det skal forresten bli gøy for oss bokbloggere å følge med på denne kåringen.

(Er det noen som har meldt seg på ? Husk du kan vinne din egen kroppslengde (!) i bøker.)

På TV ikveld

2011-10-02T14:58:00.003+02:00

Hvis du ikke fikk med deg dette bokprogrammet forleden, bør du se reprisen ikveld.
Den snart 80-årige Umberto Eco er alltid verdt å lytte til, dessuten var det gøy å se hvordan han hadde innrettet seg med sine 30 000 bøker i den digre leiligheten i et tidligere hotell i Roma.

(Jeg legger ut et lite klipp til mine svenske og danske bloggvenner HER.)

Skal ærlig innrømme at jeg hadde problemer med å fordøye hans siste bok, "Gravlunden i Praha", men jeg har den i hylla og den skal nok leses helt ut en vakker dag.

NRK 1 kl. 18.00: Bokprogrammet
Litteraturserie. «Løgner til folket.» Det er en verdensbegivenhet når Umberto Eco gir ut roman. Denne gangen byr han oss en skikkelig røverhistorie med tempelriddere, konspirasjonsteorier og bombeattentat på attenhundretallet. Dessverre finnes det mange paralleller til våre dager, også til hendelsene i Norge 22. juli. Umberto Eco viser oss hvordan konspirasjonsteorier fødes og får gjennomslag, uansett hvor sprø de er.

Temakveld: Bipolar lidelse

2011-10-02T02:53:00.000+02:00

Overskriften viser til en "temakveld" som vårt lokale bibliotek skal arrangere.
En brøkdel av et sekund vurderte jeg å stille opp, siden emnet opptar meg, og jeg skulle gjerne ha lyttet til et seriøst foredrag om sykdommen. Men astralreiser, lese tidligere liv, himmelske samtaler og healing ? Jeg tror at jeg blir hjemme den kvelden allikevel.

Foredragsholderen har altså skrevet en bok som heter Jeg er Marie, fugl Føniks, og slik lyder Bokkildens omtale:

I all sin tilsynelatende vellykkethet møter Linn veggen. Hun blir utbrent og psykisk syk. Da det ser som mørkest ut, tar livet en overraskende vending: Hun blir introdusert til en alternativ verden av engler og lysvesener. Fra en mørk tilværelse i selvdestruktiv smerte, åpnes porten til en ny dimensjon som etter hvert klarer å fylle tomheten i livet hennes. Linn forteller levende om den spennende indre reisen hun begir seg ut på, ofte med skråblikk på alt det underlige som skjer med henne underveis. Med hjelp fra sine åndelige hjelpere lærer hun å heale, lese tidligere liv, foreta astralreiser og himmelske samtaler. Og en dag forstår hun endelig hva som er sin oppgave i dette livet: Å være en lysarbeider, en som skal vekke de sjelene som fortsatt er i dvale.

Mange religiøse fanatikere har ønsket å vekke sjeler som er i dvale. Tror man på en misjonerende religion, er det vel nærmest ens fordømte plikt å omvende de vantro. Men - ærlig talt - jeg ser ikke koblingen til det som var vårt tema: Bipolar lidelse.
Gjør du ?

Dipsolitteraten intervjuer...

2011-09-18T19:16:00.001+02:00

Dagens intervjuobjekt hadde i sin tid planer om å hengi seg til en periode med lediggang. Det viste seg å være ikke bare vanskelig, men absolutt ugjennomførbart; å gjøre ingenting. Det ble det bok av isteden. Sakprosaboka Kjedsomhetens filosofi (1999) ble en salgssuksess, og siden har det jevnt og trutt kommet en ti-tolv bøker fra hans hånd. Til tross for tung akademisk ballast - han er til daglig professor i filosofi ved Universitetet i Bergen - har han i motsetning til de fleste akademikere vist sjeldent gode evner i å popularisere sitt fag.

Idag intervjuer jeg Lars Fr. H. Svendsen.

(Fra professorens hjemmekontor.)

1. Hva er filosofi ?

Det var et voldsomt stort spørsmål, som jeg har skrevet en liten bok 
(“Hva er filosofi”) om uten å kunne besvare. Det kan neppe gis noe 
tilfredsstillende svar i form av en definisjon eller lignende. Slik 
jeg ser det handler i hvert fall filosofi om en form for 
selvrefleksjon, og derfor legger jeg vekt på at det alltid skal 
gjenstå et eget refleksjonsarbeid for en leser i bøkene mine.

2. Hvem er “De intellektuelle” i Norge?

Særlig mange er de i hvert fall ikke, men jeg vil ikke lage en liste slik Dagbladet gjorde med lite hell for noen år siden.

3. Fortell litt om din private boksamling.

Jeg foretok en kraftig opprydding for et par år siden da antallet hadde begynt å bli uhåndterlig. Nå er spørsmålet: Kommer jeg til å få 
lyst til å lese denne boken igjen? Kan jeg tenkes å få bruk for den i 
arbeidet? Hvis ikke svaret er ja på et av disse spørsmålene, går den 
ut. Bøker som ikke skal leses eller brukes igjen, har jeg simpelthen 
ikke plass til. Nå er det blitt en overvekt av sakprosa over 
skjønnlitteratur mens det tidligere var omvendt. Hvert år kommer det 
noen hundre bøker inn, og jeg forsøker å kvitte meg med omtrent like 
mange for å holde antallet nede, men det blir til at det vokser jevnt 
og trutt likevel, og jeg har bokhyller spredt over hele leiligheten.

4. Etter 22. Juli ble norske og utenlandske journalister klar over at 
du hadde skrevet boken “Ondskapens filosofi”. Hvordan var det å være i 
medias søkelys ?

Det har jeg et avslappet forhold til. Jeg har vært en del i mediene de 
siste tolv årene, etter at ”Kjedsomhetens filosofi” ble utgitt, og ser 
bare på det som en del av forfatterjobben, som en forlengelse av bøkene.

5. Hvordan ble “Kjedsomhetens filosofi” mottatt i utlandet ?

Den er vel nå oversatt til 24 språk, og har solgt et sekssifret antall 
eksemplarer. Den fikk også gode anmeldelser i aviser som The Times og 
The Guardian, så jeg kan ikke klage.

6. Er det en spesiell bok eller et forfatterskap du vil trekke frem 
fra glemselen ?

Et forfatterskap jeg har vært opptatt av, men som ikke lenger er 
henvist til glemselen, er Richard Yates (som jeg også skrev en 
dobbeltkronikk om i Aftenposten, med tittelen ”En nesten glemt 
mester”). Flannery O’Connor er vel ikke akkurat glemt, men jeg har 
inntrykk av at hun ikke blir lest så mye lenger, i hvert fall ikke her 
i Norge.

7. Leser du noen av de norske bokbloggerne?

Det gjør jeg dessverre ikke.

8. Kan du nevne etpar utenlandske favoritt-forfattere?

Javier Marias, Roberto Bolano, Michel Houellebecq, David Foster 
Wallace, J.G. Ballard, Don DeLillo, Martin Amis (frem til ”The 
Information” fra 1995), Nicholson Baker, Chuck Palahniuk (ujevn, men 
når han er god, er han virkelig god) og Philip K. Dick (enda mer 
ujevn, men når han er god, er han enda bedre.)

9. Blir vi bedre mennesker av å lese filosofi?

Det ligger ingen nødvendighet i det. Noen blir vel bedre mennesker og 
noen forandrer seg til det verre.

10. Jeg ser klare likheter mellom ditt og Alain de Bottons 
forfatterskap. Er du selv klar over slektskapet?

Jeg ser noen likheter ved at vi begge liker å ta tak i store temaer og 
skriver om dem på en måte som gjør bøkene tilgjengelig for flere enn 
en håndfull fagfilosofer. Utover det ser jeg vel ikke de helt store 
likhetene, og vil mene at bøkene mine har en større faglig tyngde enn 
hans.

11. Hva mener du om hjem uten bøker?

Jeg er sikker på at man kan leve et fullverdig liv uten å omgi seg med 
bøker, men selv kan jeg nok ikke det.

12. Hvilken betydning hadde Arne Næss for deg?

Han har hatt en stor betydning i den forstand at jeg er en norsk 
filosof, og hans innflytelse på norsk filosofi i forrige århundre, 
både på et institusjonelt og et tematisk plan, kan knapt overvurderes. 
Men forfatterskapet hans har aldri vært av særlig stor personlig 
betydning for meg. Til 90-årsdagen hans i 2002 laget jeg et 
dobbeltnummer av ”Norsk filosofisk tidsskrift”, som jeg da var 
redaktør for, om hans forfatterskap.

Lørdagsquizen

2011-09-17T03:54:00.055+02:00

Ikke gi meg svarene, men jeg vil gjerne høre hvordan dette gikk. Gi lyd fra dere !

Jeg regner med at det er ganske vanskelig denne gang.

1.) Hvem regnes idag som Norges fremste portrett-journalist ?
2.) Hvilken forfatter pleide å legge handlingen i flere bøker til den lille bygda Sunne ?
3) I hvilken roman gir hovedpersonen slipp på sine musikalske ambisjoner i møte med Glenn Gould ?
4) Hvilken bok er lagt til grunn for science-fiction-filmen Blade Runner ?
5) Hvilken bestselgende roman er Henri Charriere kjent for ?
6) Hvilket pseudonym benyttet Kjell Hallbing når han utga sine Morgan Kane-bøker ?
7) Og David Cornwell er mest kjent som ...?
8) Hvem skrev Postbudet ringer alltid to ganger (1934) ?
9) Når utga Daniel Defoe klassikeren Robinson Crusoe ? (pluss/minus 10 år)
10) Hvem regnes som "essaykunstens far" ?

Svarene finner du HER.

Novellekonkurranse

2011-09-16T08:51:00.001+02:00



Bokvennen Forlag inviterer til novellekonkurranse i samarbeid med Oslo bokfestival! Tema EKSTREMISME! Med ekstremisme menes i denne sammenheng det ytterliggående, det som nærmer seg eller når den ytterste grense. Sommeren 2011 ble et slikt ytterpunkt. Det ekstreme ligger latent i våre omgivelser, i politikken, i mangfoldet av kunstuttrykk, i den uforutsigbare naturen, i våre naboer, i våre venner, i våre barn, i oss… vi er alle sovende vulkaner. Hvor ligger den ytterste, nøgne ø; hvor står litteraturens ytterste grensepost? Hvor går grensen for det det er mulig å skrive om? De beste novellene vil bli samlet i en antologi som lanseres på neste års festival samtidig med offentligjørelsen av vinnerbidraget. Det vil bli kåret én vinner som mottar kr. 25 000,- Novelleantologien påmeldes innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. Deltagerne i antologien mottar royalty i henhold til avtaleverket mellom Forfatterforeningen og Forleggerforeningen, samt to eksemplarer av boken. Ved kjøp av flere eksemplarer gis forfatterrabatt. Alle deltagere i konkurransen får fritt tilsendt Bokvennen Litterært Magasin nr. 1 2012. Juryen består av Edy Poppy, Kaja Schjerven Mollerin, Torgeir Schjerven og Leif Høghaug (juryleder). Siste frist for innlevering er onsdag 1. februar 2012, kl. 24.00. NB! Kun én tekst pr. deltager. Manus bes levert postalt eller via e-postadresse ekstremisme@bokvennen.no. For bidrag levert pr. post gjelder poststemplet dato. Vennligst merk forsendelsen og/eller mail med «novellekonkurranse». Husk å oppgi egen postadresse, mailadresse og telefonnr. Det er tillatt å sende inn bidrag under pseudonym. Adresse: Bokvennen Forlag AS Postboks 6794 St. Olavs plass 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgaten 14, 3. etg.

Bokhyller uten bøker

2011-09-13T12:45:00.002+02:00

Ja, det er trenden som IKEA har slengt seg på. Nå kommer gode gamle Billy i ny design, ment for å inneholde alt annet enn bøker, melder Time Magazine. Jeg er ganske oppgitt over en trend jeg ikke kommer til å følge.
Dagens vedlagte fotografi er fra Haldor Laxness' hjem, bare for å vise hvor koselig det kan være når man har bøker rundt seg:

"Ladies" av Johan Hakelius

2011-09-12T12:38:00.002+02:00

Jeg vet at mange likte Døde hvite menn av Johan Hakelius, som jeg skrev et innlegg om HER.
Men dere visste kanskje ikke at han også har skrevet bok om britiske og eksentriske kvinner: Ladies.
Den kan jeg ikke godt anbefale, siden jeg nettopp har hentet den på Posten, men jeg håper jo at den er like underholdende. Kritikken har ihvertfall vært meget velvillig i Sverige. Ett eksempel på svensk bokanmeldelse ser du HER. Boken er ennå ikke kommet på norsk, - men det gjør ikke så mye; jeg leser gjerne svensk, jeg. Det blir billigere på den måten også.

Som i Døde hvite menn, er det også i Ladies en rød tråd; en forbindelse mellom de portretterte, om enn en syltynn forbindelse. Som her, mellom Clarissa Dickson Wright og Consuella Vanderbilt:

"Clarissa Dickson Wrights näst äldsta syster gifte sig med den amerikanske konsertpianisten Byron Janis, som i 1960 blev den förste amerikanske artist som skickades till Sovjetunionen i syfte att åstedkomma töväder i kalla kriget. Paret skilde sig i 1965, varpå Janis gifte om sig med Gary Coopers dotter, konstnären Maria Cooper. Gary Cooper var ofta gäst på det exclusiva Sagamore Camp i Adirondackbergen i norra New York. Värdinna var Margaret Emerson, änka efter Alfred Gwyne Vanderbilt I, som omkom då Lusitania gick under. Alfred Gwynes kusin hette Consuela Vanderbilt."

Nå legger jeg alt annet til side og tar straks fatt på lesningen !

Ikkje såå nærgåande

2011-09-11T19:30:00.001+02:00

Erling Lægreid har truffet en uhorvelig mengde kulturpersonligheter i sin tid som programsekretær i NRK. Det er det nå blitt bok av. Lægreid synes jeg forresten er en usannsynlig radiomann, kunnskapsrik og intelligent er han sikkert, men stemmen... Så sein, så treeeg som sirup er den dvelende stemmen. Typisk NRK å sette en slik mann til å starte Ungdommens Radioavis, - den minst kule og hippe fyren de kunne finne.
Men han har altså truffet folk som Bjørneboe, Vesaas, Claes Gill, Mykle, Alan Edwall, Per Aabel, Erik Bye, Arild Nyquist, og så videre. Og så bortetter ! Han skriver et greit og lett forståelig nynorsk. Boka er i detheletatt kanskje litt for enkel og grei iblant. For dette blir mye "namnedropping". Og hvert kapittel er i snitt på to og en halv side. Slikt kan jo ikke bli annet enn øyeblikksbilder, eller snapshots, som vi sa for noen tiår siden.
Vi blir ikke særlig bedre kjent med disse avdøde kunstnerne og forfatterne av å lese Lægreids bok, men den inneholder altså en god del korte anekdoter om dem. Ganske bagatellmessige situasjoner fra deres liv som vel egentlig kun har interesse fordi det er kjentfolk det dreier seg om. Skisser, kan jeg være med på. Men ikke særlig nærgående, nei.
Boka anbefales med visse forbehold, men den er godkjent som harmløs tidtrøyte.
Snaue 190 sider til kroner 262,-.

Lørdags-quizen

2011-09-10T00:25:00.004+02:00

Hva galt har jeg gjort som ikke har fått en kommentar fra dere på TRE innlegg ?!

1. Hvilken av Ian Flemings romaner om James Bond var den første ?
2. Hvor gammel ble Fernando Pessoa ?
3. Hva heter forfatteren som skapte den litterære figuren Dr. Hannibal Lecter ?
4. Om hvilken dikter skrev Henrik Langeland i sin doktoravhandling ?
5. Hvem var misfornøyd med sin egen roman "Heksenes kors" ?
6. Auguste Dupin var en forløper til Sherlock Holmes. Hvem skrev om denne franske detektiv ?
7. "Den som er gal, kan bli dimittert. Men hvis man vil bli dimittert, er dette et bevis på at man er normal. Og da kan man ikke bli dimittert." I hvilken roman finner vi denne "regelen" ?
8. Hvem skrev "Babettes gjestebud" ?
9. Hvor gammel var Thomas Mann da han utga "Familien Buddenbrooks" ?
10. Hva er Edgar Rice Burroughs kjent for ?

SVARENE finner du her.

Bokhyllene på vei ut ?

2011-09-09T23:14:00.001+02:00

Denne artikkelen i dagens Dagsavisen syntes jeg var såpass interessant for oss bokbloggere, at jeg gjengir den i sin helhet. Men mine bokhyller ryker ikke ut av heimen, det skal jeg love deg ! Det er bøkene mine som gir farver, liv og personlighet til en ellers hvitmalt stue. Så stusselig det vil bli om jeg blir sittende der bare med en Kindle, og ingen bøker, ingen hyller!
Nei, vik fra meg med dine trender !

---

Bokormene går over til å bli e-bokormer. Bøker lastes ned på lesebrett. Når man er ferdig med boka, ligger den lagret på lesebrettet til den slettes. Ikke noe håndfast settes på en bokhylle for å støve ned.

Trenger vi egentlig bokhyllene lenger når våre digitaliserte hjem blir enda mer digitaliserte noen år inn i framtida?

- OVERFLØDIGE FOR UNGE

Forfatter og blogger Eirik Newth har store mengder med bøker; i bokhyller, i esker og på lesebrett.

- Jeg har kastet ut CD-hyl-lene, men bokhyllene mine får stå i fred. For unge folk tror jeg derimot at bokhyllene er i ferd med å bli overflødige. Vi følger alltid trendene fra USA, og de unge går jo alltid i bresjen når det gjelder teknologiske nyvinninger. Salget av e-bøker øker nå kraftig i USA, og det samme vil skje i Norge om noen år. Dessuten er det et spørsmål om dagens unge egentlig kommer til å lese så mye. De har så mye å velge i av annen underholdning, og det kommer bare mer, understreker Newth.

KAN FÅ NY FUNKSJON

Norstat har gjennomført en bokhylleundersøkelse for IKEA. 1000 nordmenn ble spurt om sin mening, og nesten en tredel av dem tror bøkene forsvinner fra stua om fem år. Noen færre, én av fem, ser ikke engang behov for bokhyllene i år 2016. IKEA heier på flertallet, dem som fortsatt sverger til både bøker og bokhyller.

- Vi tror fysiske bøker fortsatt vil ha en sentral plass i norske hjem, fordi de representerer noe mer enn lesestoff. De sier noe om hvem vi er. Bøkene er med på å uttrykke vår smak og personlighet, mener kommunikasjonsrådgiver Jan Christian Thommesen i IKEA.

Han forventer likevel at bokhyllene får en litt annen funksjon - tilpasset nordmenns liv i framtida.

- Jeg tror folk kommer til å fylle hyllene med både bøker og andre eiendeler de synes pynter opp i stua. Vanene og behovene endrer seg hele tida, og folk definerer i stor grad selv hva de skal bruke et så åpent og anvendelig produkt som en bokhylle til, fastslår Thommesen.

DIGITALE OMSLAG

Jon Bing, forfatter, jurist, professor og framtidstenker, leser helst bøkene på lesebrett. Han understreker imidlertid at han ikke har noen planer om å kvitte seg med sine egne bokhyller.

- Fysiske bøker kan være vakre gjenstander, og vi trenger dem. Men det er likevel ikke utenkelig at vi om noen år får grafiske, digitale framstillinger av bokas omslag. Digitale bokomslag i en eller annen form kan bli en del av den digitaliserte boka vi kjøper, fordi mange ønsker å ha en forside å se på, spår Bing.

Terje Hillesund, førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Stavanger, tror mye vil forandre seg dersom markedet for e-bøker eller bokapplikasjoner tar helt av.

- Det er vel bare et spørsmål om tid før det skjer. Da tror jegbokhyllene blir mindre verdt for oss. Det er bare rundt 100 år siden bokhylla ble et vanlig møbel for folk flest. Det er ikke sikkert bokhyllenes historie vil fortsette i så mange år til, sier Hillesund. (NTB Tema)

ADJØ TIL CD-HYLLENE

■ De som svarte på IKEAs undersøkelse om bokhylla, er enda mer tilbøyelige til å kaste ut CD-ene og DVD-filmene - og hyllene de står på.

■ Nesten en av to synes ikke det er fint å ha CD- og DVD-coverne på utstilling i stua. De tror disse er på vei ut fra våre hjem. Det er flere menn enn kvinner som tror CD- og DVD-hyllene fordufte. Over halvparten av dem mellom 20 og 39 år tror disse hyllene er borte om fem år.

DVD på biblioteket

2011-09-08T17:17:00.003+02:00

Jeg har igjen brukt Samsøk-knappen og mottatt flg to filmer fra Fylkesbiblioteket:

A Perfect Spy, en miniserie basert på John le Carrés roman. 'Den perfekte spion' er den mest selvbiografiske av alle le Carrés bøker. Etterretningsoffiseren Magnus Pym har i ung alder lært dobbeltspill og forræderi av sin far; en sjarmerende og manipulerende sjarlatan. Denne lærdommen gjør ham senere i livet til den 'perfekte spion'.

Caligula. En meget kontroversiell film med Malcolm McDowell i hovedrollen. Store navn i birollene; Helen Mirren, Peter O'Toole og John Gielgud. Men godeste Gielgud er bare som snarest innom for å dø.
Filmen er finanisert med penger fra mykporno-magasinet Penthouse. Det ble senere lagt til flere sex-scener i filmen, uten at de britiske karakterskuespillerne var involvert, og sannsynligvis uten deres viten. Og da snakker vi ikke om mykporno, men såkalt hardcore.
Filmens trailer er fristende nok, men en skal ikke la seg lure. Dette er søppel. Dette er tidenes dyreste B-film.

Det er sjelden kost å få låne porno på biblioteket ! Mon tro om bibliotekarene i dette tilfelle vet hva de har i hyllene sine ?

Dagens sitat

2011-09-06T21:06:00.002+02:00

Til August Strindberg (des 1888 - jan 1889)

Kjære herre !
De vil i korthet få høre svaret på Deres novelle - det klinger som et børseskudd. Jeg har befalt en fyrstedag å tre sammen i Rom, jeg vil skyte den unge keiser ved standrett.
På gjensyn! For vi vil sees igjen.
Une seule condition: Divorcons*...
Nietzsche Caesar

*(På en betingelse: at vi skilles.)

Drøbak-reklame !

2011-09-04T19:43:00.001+02:00

Så en video som gir enhver lyst til å besøke mitt hjemsted Drøbak !

Dipsolitteraten intervjuer andre bokbloggere om bøker (16)

2011-09-04T14:27:00.001+02:00

Dagens intervjuobjekt har jeg fulgt siden hun startet opp bokbloggen "Jeg leser". Hennes litterære smak er kvalitetsbevisst og vidtfavnende, og mange har hatt glede av hennes anbefalinger.
Idag intervjuer jeg Janke.
(Jeg synes forresten godt hun kan bytte navn til Janicke, for det er jo det hun egentlig heter.)

(Stilrent og innbydende hjemme hos Janke.)

1. Hvorfor begynte du å blogge ?

Jeg leste bokblogger lenge før jeg begynte selv. Around books var en av de første bokbloggene jeg fulgte og som jeg i ny og nekommenterte på anonymt. Ganske raskt så jeg at det var mange ”gjengangere” ikommentarfeltene og at bloggerne hadde en samtale seg i mellom som jeg haddelyst å være med i. Som anonym er du litt på siden og jeg tenkte lenge på at jegkanskje skulle starte selv. Det som var utslagsgivende for at jeg begynte inovember 2008 var for det første at en venninne av meg startet matbloggenlekkermunn.no, og hun oppfordret meg til å starte selv. En annen grunn var atjeg hadde lyst til å teste ut det sosiale mediet som en blogg er, og at jeg såpå det som en god mulighet for å øve meg på å skrive korte, og i så stor gradsom mulig presis tekster om bøker og reise. Jeg har antageligvis, på linje medandre bloggere, et formidlingsbehov, i betydningen at jeg alltid har likt ådiskutere bøker med andre. Og bloggen er et godt sted å diskutere bøker.

Jeg merker at jeg i perioder syntes det kan være littkrevende å blogge, og at formidlingsbehovet ikke er like stort hele tiden. Detkan være andre ting i livet mitt som gjør at overskuddet ikke er like stort,eller at konkrete hendelser i samfunnet gjør at jeg får behov for å trekke meglitt unna (22.7 er et godt eksempel).

Bloggen er både en litteratur og reiseblogg, det erdessverre ikke så mange blogger som er dedikert utelukkende til reising (av denorske bloggene), men det har jo sin naturlige forklaring at det er dyrere åoppsøke steder enn å lese om dem.

2. Fortell litt om boksamlingen din.

Boksamlingen min er spredt til nærmest alle rom i huset ogpå hytten. Jeg liker å ha bøkene ordnet etter alfabetet, sånn at jeg lettfinner frem. Foruten skjønnlitteratur har jeg ganske bra med lyrikk, novellesamlinger,arkitekturbøker, fotobøker, kunstbøker, biografier, kokebøker, en anstendigsamling reisebøker og reiseskildringer. I tillegg har min kjære mye bøker omhistorie, særlig om andre verdenskrig. Jeg har også mye fagbøker; filosofi,politiske tekster, statsvitenskap, sosiologi, psykologi og pedagogikk. De er sånnsom med de andre bøkene spredt over det hele, og i tillegg har jeg mye påjobben. Jeg drømmer om å samle alle bøkene jeg har hjemme i en stor bokhylle,men det krever antageligvis at vi må bygge om hele huset – så det blir nok meddrømmen.

3. Du har skrevet bok, - fortell litt om denarbeidsprosessen.

Ja, den kom ut nå i august. Det er en fagbok, og jegforsøker å formidle (begeistringen for) temaet til studenter og andreakademikere.

Behovet for å skrive den boken kom gradvis, jeg har skreveten doktoravhandling og der var det mye som jeg hadde lyst til å ha med som jegikke kunne ta med. Jeg hadde allerede bestemt meg for å ta et semester for åskrive, så jeg kontaktet et forlag og de var positive. Jeg hadde hjemmekontor.De første ukene var det litt tungt å organisere seg, men så kom jeg inn i enflyt. Jeg gledet meg hver morgen til å starte skrivingen og jobbet ca. 5 timereffektivt hver dag. I begynnelsen tenkte jeg å ta en Knausgård, og skrive 5 til10 sider hver dag. Det holdt hardt, men når jeg først hadde et utkast til fulltekst kunne jeg skrive om igjen og igjen på det samme, flikke og finslipe påteksten. Det var veldig moro. Nå er jeg redaktør på en antologi om det sammeteamet, sammen med Kjell Lars Berge som har gjesteblogget hos meg. Det er littannerledes, fordi jeg nå skal lese andres tekster og gi tilbakemeldinger, plussskrive mitt eget bidrag.

Å skrive bok var en udelt positiv erfaring, og jeg ser ikkebort i fra at det blir flere. Jeg håper det.

4. Hvor kommer leselysten fra?

Leselysten har alltid vært der. Jeg synes det å lese harmange likheter med å reise. Å trekke seg litt unna eller gå ut av mitt egethverdagsliv, gå inn i noe annet og betrakte noe nytt utenfra samtidig som detkan gi noe til meg personlig. Det å oppleve sammen med andre, om det er sammenmed romanfigurene eller å besøke et nytt sted der man ikke normalt oppholderseg er noe jeg liker og som jeg stadig kommer tilbake til. I barndomshjemmetmitt var det en del bøker, min mor var medlem i Boklubbens bøker og i tillegghadde vi Det Beste-bøkene. Det var stas å lese sammendrag av bøker, for så ålåne de jeg ønsket å lese i full versjon på biblioteket. ”De kalte ham El Greco”– den husker jeg som en av favorittene. Min far abonnerte på NationalGeographic – det satt fart på reiselysten og en kjærlighet for å lesereisebeskrivelser

5. Hva er ditt første bok-minne ?

Jeg har lest siden jeg var liten, men det er en bok somvirkelig gjorde inntrykk. Jeg tror jeg fikk den til konfirmasjonen, det må havært når jeg var rundt 15 år. Den het Barna i Saigon, og var om en misjonær somjobbet på gaten i Saigon. Den gjorde uslettelig inntrykk og da jeg leste denbestemte jeg meg for at jeg ville jobbe med menneskerettigheter og demokrati.Det har jeg gjort, om ikke på den måten jeg forestilte meg den gangen. Jeglånte den bort og fikk den dessverre aldri tilbake, men for noen år siden såjeg den på Ikea (!) i en av utstillingene der. Jeg satt meg ned i en av sofaeneder og skumleste i en times tid. Begeistringen fra nesten 30 år tidligere varikke den samme. Boken var rett og slett ganske dårlig. Men den har alleredegjort nytten, som den første store leseopplevelsen, så det spiller i grunningen rolle.

6. Er det en spesiell bok eller et forfatterskap du viltrekke frem fra glemselen ?

Ja, det er det. Sigbjørn Hølmebakk har skrevet noenfantastiske bøker. Det samme har Albert Camus, selv om han ikke kan beskrivessom glemt. Han har skrevet bøker som kan være skjellsettende.

7. Hva synes du om de norske bokbloggerne ?

Jeg synes norske bokbloggere er veldig gode. Det er mangesom skriver knallbra, og som har spennende synspunkter på bøker. Bloggerne erflinke til å lese variert og de lar seg lett begeistre. Generelt synes jeg atnorske bokbloggere gir mange gode boktips og leser i mange kategorier.

Jeg følger litt medpå danske bokbloggere, de er også veldig gode – jeg har merket meg at de ofteer mer kritiske til det de leser enn de norske bokbloggerne.

8. Kan du nevne noen utenlandske favoritt-forfattere ?

Jeg kommer ikke unna Paul Auster, Murakami, danske JensChristian Grøndahl (ikke alt er like bra, men mye er virkelig bra), CarolShields, Marilyn French, Susan Sontag, Ann Tyler, Sue Miller, Alice Hoffmann,Joan Didon og Ida Jessen. Jeg kunne nevnt flere, Michel Houllebecq foreksempel, men han har jeg et litt ambivalent forhold til. Han gjør det på sinegen måte, det skal han ha.

9. Hvem er Norges mest overvurderte forfatter ?

Det er alltid litt vanskelig å nevne noen med navn, dette erfolk som jobber hardt og som gir noe til oss andre. Men siden du spør får jegtrekke frem noen som jeg personlig ikke helt forstår begeistringen for. Det erjo helt subjektivt og alle kan ikke like det samme. Heldigvis.

Jeg er fristet til å si Dag Solstad, men det blir på en måtefeil. Det er flere av titlene hans som er virkelig gode og som jeg har liktveldig godt. Jeg tror noe av det som jeg finner litt underlig er den voldsommebegeistringen mange menn viser for Solstad, det blir nesten litt sekt-aktig.Jan Kjærstad, kanskje? Jeg synes ikke bøkene hans er all verden, men hanfremstår som en veldig hyggelig fyr. Jeg er spent på den siste boken hans.
Og Ketil Bjørnstad. Han har skrevet noen bøkersom jeg ikke kan like i det hele tatt.

10. Har du selv ambisjoner om å utgi noe skjønnlitterært ?

Nei, det har jeg ikke. Jeg får holde meg til det jeg kan:lese bøker og lete etter de store leseopplevelsene.

11. Hva mener du om hjem uten bøker ?

Nei, det blir en personlig greie som jeg forsøker ikke å tastilling til. Men jeg tar meg i å lure på hvilket liv folk lever når de ikkehar en eneste bok hjemme. Dessuten er det å snakke om bøker en fin måte å blikjent med folk på, i hvert fall for meg. Så når jeg besøker noen som ikke haren eneste bok blir jeg litt usikker på hvem de er, og hvorfor de (åpenbart)ikke leser. I tillegg trives jeg med å titte i andres bokhyller, og jeg syntesrom med mange bøker er veldig hyggelig. Jeg er ingen minimalist, og synteshvite vegger kan være ganske sterile, selv om det er tidsriktig. I mitt hode eret hyggelig hjem et hjem med bøker, gode lesestoler, og personlig touch. Ogbøkene skal stå fremme, de skal ikke være gjemt bort på et rom der ingenoppholder seg.

12. Når du blogger; er det viktig å få respons i form avkommentarer fra medbloggere ?

Ja, det er jo det. Jeg er jo spent hva dere andre bloggeresyntes om de samme bøkene. Jeg setter pris på den ”samtalen” kommentarerer. Men det er ikke sånn at jeg mister motetfordi om få eller ingen kommenterer. Jeg er litt enig med Ståle som duintervjuet tidligere i det han skriver. Bloggen er et prosjekt som jeg gjør formin egen del og hvis andre vil kommentere er det fint. Det som er givende ernår folk skriver at de satt pris på omtalen, eller at de fikk lyst til å lesene bok som jeg har blogget om. Og så er det stas å få kommentar fraforfatterne. Det skjer ikke så ofte, men jeg fikk det da jeg hadde blogget omMnem. Simon Stranger. Det er forresten en bok som jeg vil bruke anledningen tilå trekke frem. Det var en av de virkelig store leseopplevelsene. Helt uventet,jeg var helt uforberedt på å finne en sånn perle av en bok! Den er ute ipaperback, og jeg gir den villig vekk når jeg skal gi bokgaver. Den og Jon Harstad,Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet. Og Jeg skal til Katnosa ikveld av Jan Wiese.

13. Hva synes du om forfatterskoler?

Jeg synes det høres ganske morsomt ut! Hadde jeg vært 20 årmed ambisjoner om å bli forfatter hadde jeg kanskje søkt meg inn på en. Jeg er litt hekta på bøker om skriving ogsynes det er givende å lese om andres tanker om tekst, det viser seg at mangetanker og erfaringer går igjen. (Den siste nye av Langeland er bra, han brukerUt å stjæle hester som eksempel). Og detmå være veldig ok å få tilbakemeldinger på det en skriver, fra folk som er vantmed å lese tekster. Spørsmålet omforholdet mellom det frie kreative og skriving som et håndverk ligger velimplisitt i spørsmålet ditt. Det har jeg i bunn og grunn ikke så mange tankerom. Det har kommet mange flinke folk ut fra disse skolene (for eksempelØrstavik og Knausgård) og vi får aldri vite om de hadde lykkes like godt uten ågå på forfatterstudium.

Takk for fine svar, Janke ! (Jeg syns vi har gjort oss fortjent til noen kommentarer.)

Film på TV ikveld

2011-09-03T17:56:00.000+02:00

Jeg likte faktisk denne filmen, som jeg så på kino i sin tid. Men den kan ikke anbefales for feinschmeckere.
Stephen King har en egen evne til å tilsynelatende male seg inn i et hjørne, og komme helskinnet ut av situasjonen. Uansett hvor absurde hans roman-idéer kan virke, er det alltid en indre logikk i galskapen.
NRK3 kl. 21:30.
(Christine) Amerikansk grøsserdrama fra 1983. Arnie, den største nerden på skolen, skaffer seg en bil fra 1958, en doning med sjel. Han blir mer og mer opptatt av å mekke på den særegne bilen. Vennene hans synes at noe merkelig holder på å skje, ikke bare med bilen, men med Arnie, òg. Etter Stephen Kings roman. Medvirkende:Keith Gordon, Harry Dean Stanton, Robert Prosky, Alexandra Paul, John Stockwell. Regi:John Carpenter. (15. år)

Lørdagsquizen

2011-09-03T03:00:00.037+02:00

1. Hvem har skrevet "Livet - selvbiografien" ?
2. Hva heter 1. og 2. del av Tore Rems Bjørneboe-biografi ?
3. Hva er et onomatopoetikon ?
4. Hvilken Nobelpris-vinner skrev "Katarina Blums tapte ære" ?
5. Hvilken amerikansk forfatter omhandler "Jeg skal vise dere frykten" ?
6. Hvilken nordmann hadde John Fante i tankene da han kalte sin roman "Spør støvet" ?
7. Hvilken akademisk utdannelse har forfatteren Jan Kjærstad ?
8. Hvem skrev "Kranes konditori" ?
9. Hvem skrev dikt-eposet "Aniara" ?
10. På hvilken måte er Maxim Gorkij's død omstridt ?

Du finner svarene her.

Bokfest i Operaen

2011-09-02T13:43:00.000+02:00

Det skjer mye boklig for tiden. Nå senest er det Den norske Bokklubbene som inviterer til Bokfest i Operaen, 16. - 18. september.

Film på TV ikveld

2011-09-01T20:50:00.001+02:00

Svensk TV2 kl. 22:45 Mannen utan öde

Ungersk-tysk-brittisk långfilm från 2005.

(Sorstalanság) Mannen utan öde är en oförglömlig och djupt gripande ögonvittnesskildring från en som överlevde förintelsen. Den mångfaldigt prisbelönta filmen bygger på Nobelpristagaren Imre Kertész självbiografiska bestseller. I berättelsens centrum står den 14-årige Gyuri, en judisk pojke i Budapest, och hans fasansfulla upplevelser i nazisternas dödsläger. Regi: Lajos Koltai. I rollerna: Marcell Nagy, Aron Dimeny, Andras M Kecskes, Daniel Craig, Jozsef Gyabronka, m.fl.

Sensommer?

2011-09-01T00:30:00.002+02:00

Skal vi være enige om at sommer'n er over? Legger vi godviljen til, kan vi kanskje kalle det sensommer idet vi skriver den 1. september. Men akk, det er kjølig i luften og det høljer ned annenhver dag, cats & dogs, ihvertfall her jeg bor.
Men vi hadde da noen fine dager i sommer, hadde vi ikke? Og hva leste vi ?
Fortell meg nå hvilken bok det var du valgte som sommer-lektyre, og som var så bra at du anbefaler oss å lese den !
Jeg har allerede anbefalt 'Døde hvite menn' av Johan Hakelius, og det er den jeg vil huske som årets gode sommer-bok.
Hva anbefaler du ?

Litteraturkritikk, anmelderi og sperrefrister

2011-08-30T19:07:00.001+02:00

La oss gå to år tilbake i tid, til en debatt som i det minste jeg ikke fikk med meg. Tore Rem hadde da utgitt 1.del av sin biografi om Jens Bjørneboe. Sindre Hovdenakk var bokanmelder i VG og uttalte i et intervju med Klassekampen at "en dags lesing var nok". Underforstått at han som anmelder i VG ikke trengte mer enn én arbeidsdag til å lese og å skrive en anmeldelse av en biografi på 550 sider + et noteapparat på 70 sider. I samme intervju hevdet Hovdenakk at man like gjerne kunne fjerne forlagenes sperrefrist på bokomtaler, all den stund både Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet hadde hatt mange siders oppslag om "Sin egen herre" før sperrefristens utløp.
Du kan lese intervjuet HER.
Tore Rem, som hadde brukt tilsammen 5 år på å skrive Bjørneboe-biografien, kalte Hovdenakks anmelderviksomhet naturlig nok for "manglende respekt for intellektuelt arbeid". Du kan lese mer om hans reaksjon her
Det hører med til historien at Sindre Hovdenakk selv er aktuell med en biografi i år, nemlig om kringkastingssjefen og forfatteren Torolf Elster. La oss, for Hovdenakks skyld, håpe at anmelderne satte av litt mer tid til å lese og skrive den anmeldelsen.

Aschehougs bakgårdssalg

2011-08-30T14:42:00.001+02:00

Nå skal jeg ikke tipse dere om flere boksalg som jeg ikke stiller opp på sjæl !
Jeg ser at jeg var på Aschehougs bakgårdssalg i 2009, og at jeg blogget om det. Bloggen kan være en grei dagbok å konsultere når hukommelsen svikter. Men i år skal visstnok Aschehoug ha bakgårdssalget sitt kun på nettet, iflg. bokelskere.no. Det er nok ålreit for dem som ikke har anledning til å reise til hovedstaden. Men det er et sjarmløst alternativ for oss som liker å gå fra bod til bod, stoppe opp og bla litt i en bok her og der; velge & vrake.
Jeg har forsøkt å finne ut hvor Aschehoug har lagt ut listen for dette salget, men forgjeves...

Har du Norges fineste bokhylle ?

2011-08-29T20:58:00.001+02:00

Fant DENNE koblingen på bokelskere.no idag. Og der dukket det sannelig opp kjenninger som Bokdama og Knirk også !
Send bilde av bokhylla di, og du kan vinne din egen kroppshøyde i bøker, lokkes det med. Det er NRK P2 som står bak initiativet. (Bli med på den, Jørn !)

En omtenksom skurk

2011-08-29T18:45:00.000+02:00

"Men på ett punkt ble nazistene direkte ført på villspor. De oppfattet Nietzsche som antisemitt, for i deres utgaver av hans verk og brev var det, om ikke svært mange, så til gjengjeld temmelig skarpe utfall mot jødene. De visste det ikke, men vi vet at de steder i hans skrifter og brev som kan oppfattes som innrømmelser overfor antisemittismen (som var sterk i Tyskland på den tiden), er skutt inn i manuskriptene av hans omtenksomme søster, Elizabeth Förster-Nietzsche, en av de største skurker i europeisk åndshistorie.
Under tekstarbeidet med manuskriptene etter søsterens død i 1935, oppdaget man at hun hadde forfalsket mange av Nietzsches brev til henne for å gi skinn av at hun var hans eneste fortrolige. Hun har blant annet fikset på brev fra Nietzsche til moren, slik at de skulle se ut som om de var adressert til henne. Dessuten har hun i andre sørget for innskudd som kompromitterte dem som kunne gjøre henne rangen stridig, særlig gikk det ut over en av Nietzsches mest trofaste og tålmodige venner, Franz Overbeck, som var kollega av ham fra universitetet i Basel og som i sine erindringer har gitt oss den viktigste kilden til forståelse av Nietzsches liv, når man da ser bort fra de brev som søsteren ikke har plukket på."

(Trond Berg Eriksen i forordet til Ecce Homo, GNF 1992)

Enda et 'bakgårdssalg'

2011-08-28T12:01:00.001+02:00

Da er det enda en mulighet til å handle bøker rimelig i "by'n". Det er årstiden for denslags. Men ikke for meg, som er så blakk at det halve kunne vært nok!

BAKGÅRDSSALG 2011
Tradisjonen tro – det blir bakgårdssalg i Huitfeldts gate 15, torsdag 1. september til og med lørdag 3. september
Salg med tusenvis av billige bøker i bakgården i Huitfeldtsgate 15.

Åpningstider:
Torsdag 1. september kl. 11 - 20
Fredag 2. september kl. 11 - 18
Lørdag 3.september kl. 10 - 16

Følgende forlag tømmer sine lagre: Oktober - Spartacus - Det Norske Samlaget - Pax - Bokvennen/Vidarforlaget/Transit - Humanist - Dreyer - Manifest - Omnipax - Akademisk Publisering - Pegasus - Minuskel

På TV ikveld

2011-08-27T19:17:00.001+02:00

NRK3 kl 22.50
(Ask the Dust) Amerikansk romantisk drama fra 2006. Vakre meksikanske Camilla håper å gifte seg til et bedre liv ved å finne en rik amerikaner, men så møter hun Arturo, en førstegenerasjons-italiener som drømmer om å bli forfatter og få seg en blond kjæreste. Hvordan klarer de å takle kjærlighet og håp tidlig på 1930-tallet i den fattige og rasistiske delen av Los Angeles? Medvirkende:Donald Sutherland, Salma Hayek, Colin Farrell. Regi:Robert Towne.
Basert på en roman av John Fante (som var Charles Bukowski's favoritt-forfatter.)

Johan Borgens nekrolog

2011-08-26T17:48:00.001+02:00

Den 16. oktober 1979 døde Johan Borgen. Han ble 77 år. Diagnosen var benmargskreft.
Dette er hans egen nekrolog - skrevet av ham selv - slik han ønsket den trykket i Dagbladet:
(Jeg synes spesielt det han skriver om litteraturkritikk er interessant, siden Borgen var en mine store forbilder innen norsk bokanmelderi.)

"Med Johan Borgen er en hyggelig fyr gått bort. Han mente det godt, selv om han ikke fikk til noenting. I litteraturen blir det ikke noe merkbart tomrom efter ham; han var utbrent for lenge siden. Han var mer formuleringsmaniker enn dikter. Men han hadde nesten ingen glede av å gjennomskue at de andre heller ikke var noe å skryte av. Dette skal ikke misforståes derhen at man - eller han - mente at akkurat vår generasjon ikke holdt mål og at de var så mye bedre før. Hans sikre tro var at det ikke var sånn stas med denne finnpåkunsten. Folk som arbeidet med noe ordentlig var mer verd, mente han. Men verre enn dem som "fant på" var, efter Borgens mening, disse som ikke kunne det engang, kort sagt kritikerne. Borgen var nødt til å drive med såkalt kritikk, også, men han hatet det. Han frarådet alle unge mennesker med skrivekløe å gjøre seg så avhengig av faget at de blir nødt til å drive med anmelderi. Det er et ekkelt yrke, og det gagner ikke kunsten. Borgen skrev mye i Dagbladet, men likte det ikke. Det var bare for pengenes skyld. I anledningen var han også nødt til å utstyre seg med en del meninger, som skrivende folk er. Det eneste som var ekte med disse meninger, var den ting at han hatet våpen, eller rettere sagt menneskers svermeri for våpen. Han foretrakk en tyv, rovmorder eller voldtektsforbryter for den kjekke mannen som forsvarte sine døtre med pistol i hånd. Løgnen om selvforsvaret anså Borgen for den lumpneste av alle løgner. Ellers likte han løgnen godt, særlig den oppfinnsomme og hyggelige løgn. Det beste ved Borgen var at han var så familiekjær; han var glad i sine nærmeste på en ikke-forpliktende måte, som gjorde at de vil savne ham i ukevis. Han hadde få venner, og visste at de kom til å glemme ham snart, som han ville glemt dem.Varige fiender hadde han ikke utholdenhet til å skaffe seg. Han mening om livet var at det er uvesentlig.
Det eneste han efterlater seg er kjærlighet.
Johan Borgen"

(Haagen Ringnes: Johan Borgen - har vi ham nå ?, Cappelen, 1993)

DVD på biblioteket

2011-08-18T20:34:00.000+02:00

Vi har en fantastisk fin bibliotekordning i Norge! Gudskjelov er det ingen politisk stemning for å forandre på Bibliotekloven. Det er idag bare FrP som ønsker å tukle med reglene vi har for Folkebibliotekene, som er de mest demokratiske institusjoner vi har her tillands; bygget opp med flid, kunnskap og omtanke gjennom over hundre år.

Nå har jeg sluttet å plage bibliotekarene i Drøbak med sære ønsker. Jeg sitter heller hjemme i egen stue og taster meg inn på noe som heter Samsøk (for Akershusbibliotekene & Deichmanske). Jeg var særdeles aktiv på den siden for 3 dager siden. Og nå er jeg sikret med DVD for flere dager fremover.
Jeg hentet idag følgende filmer:

The Passion of the Christ. Hovedrolle: Jim Caviezel. Regi: Mel Gibson. En på alle måter oppsiktsvekkende film om Jesu siste timer. Bloddryppende, brutal og realistisk. Mest overraskende er det allikevel at skuespillerne snakker arameisk.
Papillon. Steve McQueen og Dustin Hoffman i glitrende samspill. Basert på Henri Charierre's bestselgende roman. Vel verdt et gjensyn.
Naked Lunch. Regi: David Cronenberg. Basert på William S. Burroughs vanvittige kultroman.
Smoke og Blue in the Face. Et herlig apropos til røykeloven, med favoritt-skuespillere som Harvey Keitel og William Hurt. Basert på Paul Austers Brooklyn-romaner.
Og sist, men ikke minst; Helan & Halvan - en kavalkade. Jeg har aldri vært så begeistret for spillefilmene til Stan Laurel og Oliver Hardy. Jeg ler meg derimot helt skakk - får prolaps - av de korte filmene på 10, 20 og 30 min. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sett de to håpløse gutta in action der de jobber i flyttebyrå og skal levere et piano. Det er aldeles naturstridig at jeg fortsatt ler av den filmen. Men det gjør jeg altså.

Gud velsigne de norske Folkebibliotekene !

Litterær quiz

2011-08-17T01:33:00.001+02:00

Da prøver vi en quiz igjen! Jeg vil gjerne ha respons - om ikke akkurat svarene, så livstegn i form av utbrudd som "Giid, så vanskelig!" eller "Pytt, pytt, her ble det fullt hus!" Eller noe midt imellom.

1. Hva er tittelen på årets roman av Umberto Eco ?
2. Hvem skrev den kontroversielle "Prosessen mot Hamsun" ?
3. Hvilket norsk forlag har flest Nobelprisvinnere i litteratur i sin "stall" ?
4. Hvilken roman forbinder du med figuren 'Brage Bragesson' ?
5. Hvem har hatt suksess med romanen 'Harens år' ?
6. Hvilken kjent forlagsmann og forfatter sto bak 'den gule serie' ?
7. Hvilken forfatter forbinder du med 'Kilgore Trout' ?
8. Tarzan var opprinnelig Lord ... ?
9. Hvilken Nobelpristager er opphavsmann til memoarbøkene Den reddede tungen, Fakkelen i øret og Øyenspillet ?
10. Hvem skrev 'Samuels bok' ?

Tvi-tvi & lykke til !
Du finner svarene HER

På TV ikveld

2011-08-16T20:58:00.002+02:00

Basert på en roman av Nobelprisvinneren Elfriede Jelinek:

Svensk TV2 kl 22.45
(La pianiste) Fransk långfilm från 2001. Erika Kohut arbetar som pianolärarinna på Konservatoriet i Wien. Trots att hon fyllt fyrtio år bor hon fortfarande hemma hos sin mamma. Erika flyr undan sin mors starka inflytande på porrbiografer och peepshower. Hon lever ut sin sexualitet under masochistisk självförnedring. Men en dag bestämmer sig en av hennes studenter för att förföra henne. Medvirkende:Isabelle Huppert, Annie Girardot, Benoît Cohen. Regi:Michael Haneke.

Da Bringsværd skulle hilse på Harald Grieg

2011-08-14T23:11:00.002+02:00

(Forlagsdirektør Grieg)

Jeg lo høyt da jeg så denne situasjonen for meg:

"Som i en fjern døs hørte jeg at Sigmund Hoftun introduserte oss for den gamle kjempen. Heldigvis gikk jeg bakerst. Det var Jon som måtte hilse på ham først. Og Jon klarte seg naturligvis glimrende. Han er alltid suveren i slike situasjoner. Så er han da også blitt professor her og æresprofessor der, og formann i Kulturrådet og Statens Filmråd, og drar for øvrig verden rundt for Europarådet og FN og diverse internasjonale organer for å lære fremmede folkeslag gleden og nytten av rettsinformatikk og mye annet lurt og vanskelig. Så Jon var det heller ikke dengang noen direkte fare med. De to hilste på hverandre med de suverenes tilfeldige selvfølgelighet og med små høflige smil lekende rundt munnen. Jeg tror nesten de snakket litt sammen også.
"Og så har vi den andre delen av radarparet, da", sa forlagsredaktør Hoftun spirituelt - og mente meg. Jeg sto som sagt bakerst og nederst (i den altfor bratte og smale trappen), og der følte jeg plutselig at jeg hadde stått lenge nok. Så nå tok jeg resolutt et skritt opp for å komme mer på høyde med situasjonen. I det samme rakte Grieg hånden frem. Som et barket prosjektil med skinnende mansjettknapp for den rett mot meg. Jeg kastet meg raskt til siden for ikke å bli truffet i ansiktet. Samtidig skyndte jeg meg å løfte min egen hånd, sånn passe skrått ut fra kroppen. Jeg bommet. Eller han bommet. Uansett: Vi bommet, begge to, på hverandres hender. Håndleddene, derimot, fant vi lett. En stund sto vi og tok pulsen på hverandre. Mens vi stirret hverandre dypt inn i øynene. Så vred vi oss løs - og uten et ord gjorde vi et nytt forsøk. (På samme måte som hvis bilen ikke vil starte en morgen og det kan hjelpe å gå helt inn på kjøkkenet igjen, før vi på ny går ut og prøver - mens vi later som om første forsøk ikke teller med, ja egentlig aldri har funnet sted.) "Dette er altså Bringsværd," sa Hoftun igjen, for også han prøvde å late som ingenting. Men heller ikke denne gang fikk vi det til. Vi bommet igjen. Spør meg ikke hvordan det er mulig. For egentlig er det jo slett ikke det. Imidlertid fikk jeg tak i tommelen hans. Gudskjelov, tenkte jeg. Og for å gjøre skaden minimal klamret jeg meg fast, mens jeg opptil flere ganger hvisket mitt eget navn og muligens adresse (jeg bodde den gang i Tøyengaten, husker jeg). Det hele var aldeles uvirkelig. Mest uvirkelig var det at Harald Grieg hele tiden sto dødsens alvorlig, uten å fortrekke en mine og uten å si et ord. Jeg tror ikke han sa sitt eget navn engang. Noe som jo også ville vært ganske unødvendig. Denne gang klarte jeg ikke å se ham i øynene heller. Jeg fant i stedet et punkt ved neseroten. Det stirret jeg intenst på. Mens jeg energisk ristet tommelfingeren hans . Og nå hadde han tydeligvis gitt opp, han også. For han lot seg villig beriste. Og etter en stund prøvde han ikke lenger å komme løs engang. Hvor lenge vi sto slik husker jeg ikke. Men jeg tror Sigmund Hoftun måtte trå til og skille oss... Siden la jeg merke til at Grieg alltid så forskende og litt undrende i min retning de gangene vi havnet i nærheten av hverandre (og hvor det - som nevnt - ikke lot seg unngå). Antagligvis må han ha oppfattet det som en slags sjelden og eksotisk frimurerhilsen, et hemmelig håndslag fra et medlem av et høyst gåtefullt og litt uberegnelig selskap. Lenge etter at han døde fikk jeg høre av Hoftun at han ofte hadde spurt om hvordan det gikk med meg og "hva er det egentlig han skriver for noe ?""

(Fra Erindringer om en forlegger. Forfattere om Harald Grieg, GNF 1994)

'Mer enn hjerne' av Niels Chr Geelmuyden

2011-08-13T19:13:00.001+02:00

Jeg har to bøker av Norges fremste portrettintervjuer i bokhylla: 'Sataniske portretter' og 'Ærlighetens komedie'. Den første utmerker seg ved å ikke bare ha "blørbs" og skryt på innbretten; "Journalistikk av edelt merke" (Haagen Ringnes), "Glimrende skribent" (Dagens Næringsliv) og "Perler på en snor" (Syphilia Morgenstierne). Men også det stikk motsatte! "Bare kling, klang og hei og hå." (Sven Kærup Bjørneboe), "Puerilt pølsevev" (Hermann Tønnesen) og "Unfair, hjelpeløs og uverdig" (Ole Jacob Hoff).
Sånt må sies å være originalt. Og vittig.

Med samlingen Mer enn hjerne fra 2007, var Geelmuydens mål å bare intervjue professorer. "Til slutt fremstod det som fruktbart å løsne opp såpass at det ble plass til en håndfull ferske portretter av mennesker som kunne, nesten ble eller burde blitt professorer", skriver han i forordet.

Om ikke alle er professorer, så er de idetminste profilerte akademikere alle som én. Per Egil Hegge, Trond Berg Eriksen, Jon Bing, Arne Næss, Johan Galtung, Berge Furre, Inger Sitter, Eva Joly, Finn Skårderud, Helene Uri, Odd Karsten Tveit og Jon Bing er bare noen av de intervjuede.

Jeg tror ikke et øyeblikk at samtalene har forløpt nettopp sånn som de er framstilt. Det gjør da heller ingenting, sålenge resultatet er så glitrende godt som her. For det finnes ikke den penneknekt i norsk presse som kan gjøre det bedre.

Jeg anbefaler boka på det varmeste !

Tronsmo's Bakgårdssalg

2011-08-12T14:01:00.003+02:00

Jeg har vært på mange slags boksalg i Oslo, men aldri hos Tronsmo. I år skal jeg forsøke å huske det. Har DU vært der før ? Pleier det å være bra ?

"Da er det endelig tid for Tronsmos eminente bakgårdssalg igjen!

Skattejakten: I kjellerdyp mørke som sorte hull er det blitt gravd frem, med arkelologisk nøyaktighet, bøker av slik litterær kvalitet at de kunne vært diamanter.
Våre hyller tømmes for å fylle dine, det hele til kriminelt lave priser. Tegneserier, foto, musikk, politikk, poesi, fag, skjønn, alt hva hjertet begjærer!
Dette er en begivenhet ingen kan gå glipp av, du er garantert å finne noe som faller i smak! Så inviter en venn eller 50 og ta dem med, dette blir riktig fornøyelig!

Åpningstidene er som følger:

Torsdag 25. august: 11-18
Fredag 26. august: 09-18
lørdag 27. august: 10-16

Hvordan komme seg dit:

Trikk 11, 17 og 18 tar deg rett utafor døra. Ellers er man et steinkast unna Nasjonalgalleriet."

På TV ikveld: Hunter S Thompson

2011-08-11T10:32:00.003+02:00

SVAR på lørdagsquizen 10.9.11. : 1) Casino Royale 2) 47 år. 3) Thomas Harris. 4) Marcel Proust. 5) Ingvar Ambjørnsen. 6) Edgar Allen Poe. 7) 'Catch 22' av Joseph Heller. 8) Karen Blixen. 9) 25 år (!) 10) Han skapte figuren Tarzan.

Dette er en reprise fra oktober ifjor; en nesten to timer lang dokumentar om Hunter S Thompson. Jeg så programmet dengang, og har tenkt å se det påny. Anbefaler deg å gjøre det samme !

Han var uten tvil en fascinerende skikkelse. En spennende og banebrytende journalist, men også en formidabel egosentriker og møkkamann. I denne dokumentaren får vi presentert også mannens usympatiske sider.

NRK2 kl. 22:15.
(Gonzo: The Life and Work of Dr. Hunter S. Thompson) Dokumentar. «If Bush wins, the planet is doomed,» sa forfatteren, livsnyteren og kranglefanten Hunter S. Thompson, kort tid før han skjøt seg selv i sitt hjem i Woody Creek, Colorado. Denne filmen tar for seg den ekstraordinære mannens lange reise fra ambisiøs og sint journalist til desillusjonert eremitt, en reise gjennom Amerikas politiske historie fra 60-tallet til i dag.

"Mitt kulturelle sommerminne"

2011-08-10T20:23:00.000+02:00

Kåseri av Tor Åge Bringsværd. Nysgjerrig ? Klikk ... HER !

Dagens sitat

2011-08-10T10:26:00.000+02:00

"Jeg fikk nylig årsoppgjør for min samtalebok med Odd Børretzen. Den hadde solgt ett eksemplar i fullpris og tre eksemplarer til lavpris. Jeg fikk 46 kroner."

(Niels Chr. Geelmuyden, vinner av Fritt Ords pris)

På TV ikveld

2011-08-09T16:35:00.000+02:00

NRK2 kl. 23.35:
Dokumentar. Den nederlandske kunstneren Maurits C. Escher ble kjent for sine umulige konstruksjoner og optiske paradokser. Han skapte surrealistiske verdener som har tiltrukket og fascinert et allsidig publikum i et halvt århundre. I et av sine bilder har han etterlatt en tom sirkel, men hva var grunnen til dette? Matematikeren Hendrik Lenstra utfordret «hullet» i bildet.

Hva leser DU nå ?

2011-08-08T16:35:00.000+02:00

Det er igjen på tide å stille det spørsmålet.
Selv leser jeg - som du kan se av høyre sideelement - en gammel & god bok av Tor Åge Bringsværd og en roman/biografi om Bellmann av Ernst Brunner. Den siste er nettopp påbegynt, men den lover godt. I tillegg leser jeg Jeeves-noveller av Wodehouse på sengen.
Men altså: Hva leser du ?

Dokumentar om Ingvar Ambørnsen

2011-08-05T11:27:00.002+02:00

"Den hvite niggeren er et portrett av forfatter Ingvar Ambjørnsen. Filmen er en sår, svart og humoristisk skildring som viser hvorfor Ambjørnsen vil bli stående som en av de mest markante norske forfatterne fra siste del av 1900-tallet.Den hvite niggeren lar Ambjørnsen dele sine egne inspirasjonskilder og fortelle om sitt eget liv, og filmen vil gi et rått og utilslørt innblikk i en norsk virkelighet få kjenner. Ambjørnsens romankarakterer har gjennom årene funnet sin plass i den norske folkesjela, til tross for at forfatteren selv har levd i grenselandet for hva som er sosialt akseptert.

- Et portrett av en av Norges fremste samtidsforfattere som vanligvis ikke åpner sitt hus for mediene. Den unge regissøren Aleksander Olai Korsnes har oppnådd tillit, og vil gjennom nærkontakt og konfrontasjon skape et filmatisk portrett av outsideren som ender med å bli æresborger av fødebyen Larvik, sier konsulent Stig Andersen."
(Norsk Filminstitutt)

Denne filmen må jeg nesten prøve å få med meg når den blir vist på NRK en gang til høsten.
Du kan også lese Ambjørnsens eget blogg-innlegg om filmen HER.

Et par repriser

2011-08-04T02:55:00.001+02:00

Det er hett, hett, hett på Østlandet og jeg klarer ikke å konsentrere meg om å lage en ny blogg-post.

Så av ren & skjær makelighet går jeg trappene ned i arkivet og henter fram to innlegg fra 2009. Begge dreier seg om lister. Det var en periode i bokbloggsfæren da vi listet opp både det ene og det andre; om hva vi hadde lest og hva vi burde lese.
Morsomt også å lese kommentarer som f.eks.: "Du burde printe ut lista og henge over senga di eller på do. Med glass og ramme."

http://dipsolitteraten.blogspot.com/2009/11/bbc-mener-at-folk-flest-bare-har-lest-6.html
OG
http://dipsolitteraten.blogspot.com/2009/11/hvor-mange-har-du-lest-del-2.html

Om blogg-intervjuene

2011-07-31T17:57:00.000+02:00

Faste lesere av denne bloggen har fått med seg at jeg hatt en serie blogg-intervjuer med bokbloggere og forfattere her. Responsen viser at dette var en god idé.
Nå tar jeg en pause fra akkurat den posten, - men kommer desto sterkere tilbake om en tre ukers tid.

Har DU forslag til hvem som skal intervjues senere, så har du sjansen til å si ifra i kommentarfeltet her & nuh !

Dipsolitteraten intervjuer Tor Åge Bringsværd

2011-07-29T22:18:00.006+02:00

(Det ser ikke pent ut, når mine spørsmål får større typer enn svarene. Har forsøkt å rette det opp, men neida. Dere får bare godta det slik det står. Innholdet er det intet å si på, ihvertfall.)

Ikke en blogger, denne gang. Men en av våre mest produktive forfattere. Et lekende menneske og en hyggelig fyr som er velsignet fri for primadonna-nykker. Jeg tror ikke han tar det så nøye at han egentlig har passert pensjonistalderen, for han har det så godt på jobben !

1. Fortell litt om boksamlingen din.

Jeg ordner ikke bøkene alfabetisk – hverken etter tittel eller forfatter. Rett og slett fordi jeg tror det da ville blitt mye vanskeligere å finne dem igjen.

Jeg mener: Hvis jeg hadde glemt navnet eller tittelen, hvor skulle jeg så ha begynt å lete?

Alfbetisk ordning er etter min mening en slags siste utvei for forvirrete mennesker som søker et mentalt rekkverk. I stedet forsøker jeg å ordne mine nærmere 150 hyllemeter etter lyst- og interesse-prinsippet. Jeg er så priviligert at jeg har en egen tre roms skrivestue.

Først og fremst har jeg det jeg vil kalle Prosjekthyller. Dit går alle bøker jeg har brukt som referanser til et bestemt prosjekt. En hylle eller tre til hvert prosjekt jeg har arbeidet med. Indianerne har fått tre hyller, grisen har fått en, inuit (eskimoer) har fått to hyller, Djengis Khan har fått et par og grisen har fått sin egen hylle. Og så videre. For jeg har skrevet altfor mange bøker, naturligvis.

Dernest ordner jeg etter interesse: Film og teater har gudene vet hvor mange hyllemeter. Hvor mange hyller som er gitt til science fiction, vet jeg ikke. (Fordi dette er skrevet mens jeg oppholder meg langt fra heimen.) Tegneserier har sitt eget sted. Kuriosa og “skrudde” bøker har også ganske mange hyllemeter.

All krim har jeg prøvd å overføre til hytta. (Bortsett fra de gamle faksimileutgavene av Detektivmagasinet). Mordgåter leser jeg helst til lyden av måkeskrik.

I nærheten av skrivebordet har jeg nesten bare referansebøker.

Men mest plass har jeg gitt til eventyr og myter. De har sitt eget værelse her i arbeidshuset. Og slike bøker har jeg plassert i respektive hyller rett og slett etter hvilken religion eller kulturkrets de springer ut fra. Mer orden trenger jeg ikke.

Og helt til slutt: I en gammel handlevogn fra den nedlagte flyplassen på Fornebu (og med en stor Camel-reklame på håndtaket) har jeg bøker jeg vet jeg burde lese, men ikke har somlet meg til å gå løs på ennå. Handlevognen går på hjul, så hver gang synet av den gir meg dårlig samvittighet, kan jeg trille den inn i et annet rom.

2. Man taler ofte om en forfatters ensomhet… Ferdinand Finne skriver et sted at han savner et norsk ord som tilsvarer det engelske ‘solitude’, - altså et positivt ladet uttrykk for den kreative ensomheten. Er ikke ensomheten helt nødvendig for en forfatter ?

Siden jeg svarte så ordrikt på første spørsmål, skal jeg her nøye meg med å si: Jo!

Jeg er absolutt avhengig av å være alene i lange perioder. Heldigvis er jeg omgitt av mennesker som forstår det.

3. Du debuterte tidlig, og har vært forfatter hele ditt liv. Har du noensinne angret på dette veivalget ?

Nei, aldri. Det har vært et privilegium å få lov til å leve av det jeg synes er aller mest morsomst å drive med. (Eller sagt på en annen måte: Leve av å være nysgjerrig.) Kanskje er jeg sær, men jeg vil for eksempel mye heller tilbringe en dag og en kveld mutters alene foran macen, enn å gå på en hvilken som helst fest.

4. Jeg visste fra før at du er en meget produktiv forfatter, men ble litt overrasket over den voldsomme mengden barnebok-titler som bærer ditt navn. Kan du si noe om forskjellen mellom å skrive for barn og voksne ?

Det er min overbevisning at mennesker er som trær. Vi er fulle av årringer. Vi er ikke bare den vi akkurat nå "er". Vi er også alle dem vi har "vært". Den fem–åringen jeg en gang var, den ungdommen, den tredveåringen, den førtiåringen, den femtiåringen jeg var – alle disse bærer jeg fremdeles med meg. Og alle disse ”versjonene” gjelder det å holde kontakt med – slik at vi ikke mister oss selv … Dypt der inne – bak skjegg og dobbelthaker – lever ennå barnet i oss. Og mister vi for alvor kontakten med den minste i oss – da tror jeg vi virkelig er ille ute. Da er vi blitt voksne på den aldeles gale måten. Så når jeg skriver for de minste, så skriver jeg også for den minste i meg selv. Sånn er det. Eller sagt på en annen måte: Jeg liker å tro at jeg skriver hverken for voksne eller for barn, men at jeg skriver for mennesker. I mine øyne er det nemlig ikke noen nevneverdig forskjell på årgangene. Barn er ikke dummere enn voksne. De har bare et litt mindre ordforråd, og færre erfaringer. Jeg vil gjerne lage det jeg kaller ”all–bøker” – bøker for barn av alle aldre, ja, de kan til og med passe for barn som er blitt så gamle at de selv er blitt foreldre!

(Og siden vi først snakker om barnebøker: Å skrive meningsfullt for barn er å forsøke å endre samfunnet innenfra og nedenfra. Finnes det et bedre anarkistisk prosjekt?)

5. Er unger i dag blitt mer hardføre ?

Jeg tror det ikke bare er barn som er blitt mer hardføre. Jeg tror voksne også er blitt det. Selv er jeg snart matlei av å bli tvangsforet med sport og voldtekts-krim. (EAT SHIT. TEN BILLION FLIES CAN’T BE WRONG.)

6. Mange forfattere er også bloggere. Men ikke du. Ville det ha vært for tidkrevende ?

Riktignok har jeg en hjemmeside som jeg har fått hjelp til, og som det går an å grave seg ned gjennom tre - 3 - lag av ... men jeg har aldri våget meg på arbeidet med en blog. Jeg er i det hele tatt litt klønete. Og når jeg først er i bekjennelsesmodus, så tilstår jeg at jeg akkurat nå i sommer har dristet meg inn på Facebook og fremdeles føler meg hjemløs. Heller ikke hjelper det på selvtilliten at jeg nettopp har skaffet med iPad og irriterer meg grønn over enkle problemer der også. For eksempel: Hvordan sletter jeg samtlige mails i innboksen? (Det er ikke noe problem med papirkurven, men innboksen, for svingende!) Takknemlig for et hint om det finnes noe...

7. Følger du noen bokbloggere ?

Nei, dessverre. (Men kanskje jeg burde?) Når jeg er på internett er det nesten alltid for å hente informasjon om et eller annet jeg jobber med. (Velsignet være Wikipedia!)

8. Blir vi bedre mennesker av å lese skjønnlitteratur ?

Bøker hjelper oss å tenke. De hjelper oss til å forstå verden. De viser oss idealer og verdier. Gjennom bøker finner vi ut hvem vi vil være og hvem vi ikke vil være. Så visst trenger vi bøker! Om vi blir BEDRE mennesker, vet jeg ikke. Men vi blir i hvert fall MER mennesker! For gjennom bøker lærer vi å se ting fra flere sider. En god bok gir oss nemlig muligheten til – for en kort stund – å være en helt annen enn oss selv, leve et helt annet liv – et helt annet sted! Den som leser (eller skriver!), kan når som helst skifte alder, hudfarve og kjønn! Og bøkene er magiske hester og kameler, som på et blunk tar oss dit vi vil – hvor som helst i hele verden! Da jeg var barn, husker jeg at det var dette som var selve eventyret: Å kunne la meg oppsluke av en bok, nærmest forsvinne inn i den og liksom leve sammen med de personene jeg møtte der.

9. Kan du si litt om arbeidsdagen din ? Må du skrive daglig ?

Jeg skriver bestandig. Hele dagen. Overalt. Og jobber på mange ting samtidig. Står jeg fast et sted, går jeg videre til noe annet – og lar underbevisstheten ta seg av problemene.

10. Jeg er imponert over hvilken innsats Bing & Bringsværd gjorde som litteraturformidlere. Dere introduserte en mengde store navn for det norske markedet. I dag kan vi alle finne fram til hva det skal være, bare med noen tastetrykk. Annerledes på 60- og 70-tallet, - hvordan klarte dere å holde dere så godt orientert ?

Vi leste enormt mye den gangen og raidet Oslos bruktbokhandler nærmest daglig. (Derfor er også en av antologiene våre tilegnet: "Bruktbokmannen i City-passasjen". Hverken han eller den lille, mørke sjappa finnes lenger.)

11. Er det en forfatter, eller en roman, som du ønsker å trekke frem fra glemselen ?

Jeg tror mange ville ha glede av å stifte bekjentskap med Gene Wolfe.

12. Det siste jeg leste av deg var Samtaler med svart hund. Nå ser jeg deg ofte avbildet med katt. Katten er da også tradisjonelt sett mer vanlig som kjæledyr for diktere. Men kanskje ikke særlig egnet som turkamerat ?

Nei, katter går som regel tur alene. Og vår kjære Tigris har nå i litt over en måned vandret på ville veier – hvis hun ikke allerede er nådd frem til de evige musejaktmarker. (Og Sheba er død for tiden, hun også. Selv om jeg fremdeles går omkring og snakker med henne hver eneste dag.)

13. Hvordan takler du alt styret rundt lanseringen av en bok ?

Egentlig har jeg aldri opplevd det som noe styr. Men la meg legge til at det er en enorm forskjell på oppmerksomheten rundt en voksenbok og en barnebok. Det er i det hele tatt kuriøst hvor lite mediafolk bryr seg om barnekultur. Det er akkurat som om de mener at det ikke finnes foreldre blant avislesere, ingen av deres abbonenter har tydeligvis barn, og derfor er det liten vits i å tipse om nye barnebøker?

14. Hva synes du om hjem uten bøker ?

Den nordamerikanske stand-up komikeren John Waters har sagt det slik:

”If you ever go home with somebody and they don’t have books in their house, don’t sleep with them. I think that’s very important.”

Bøker du kan leve foruten

2011-07-16T13:39:00.002+02:00

(Vel å merke, ikke mitt hjem!)

Denne artikkelen som sto i New York Times i 2009 er fornøyelig lesning om å rydde opp i (kvitte seg med deler av) bokhyllenes innhold.
Jeg har ingen umiddelbare planer om å kvitte meg med noen av bøkene mine. Selv de som jeg ganske sikkert aldri vil åpne igjen, har jeg allikevel lyst til å beholde. De gangene jeg har vært på flyttefot, har jeg alltid etterlatt meg noen esker med bøker. Og hver gang har jeg angret bittert etterpå.
Men før eller siden - antagligvis iløpet av året - må jeg til pers! Enkelte bøker må simpelthen ut. For av en eller annen grunn kommer det stadig vekk nye inn.

- Jeg vil fraråde folk å bli forfatter...

2011-07-14T18:02:00.002+02:00

(Jeg beklager layout'en i dette innlegget. Det bare blir sånn iblant med klipping & liming.)

I febuar i år stilte Dagbladets Magasinet følgende spørsmål til fire av våre veletablerte forfattere:

1. Hvor vanskelig var det å etablere seg som forfatter?
2. Hvilke råd vil du gi blivende forfattere?

Anne B. Ragde:

1. – Jeg debuterte i 1986 med barneboka «Hallo! – Her er Jo», to år senere sa jeg opp jobben i reklamebransjen for å bli forfatter på heltid. Jeg bestemte meg for at nå var jeg «etablert» – riktignok uten å fortelle det til noen. Først i 2004 kunne jeg finne en regning i postkassa og ikke samtidig få pulsøkning.
2. – Ta en skikkelig utdannelse og opplev livet. Du trenger ikke reise til Kuala Lumpur, eget nærområde
holder lenge. Så ville jeg styrt unna forfatter- og skrivekurs, søk heller journalisthøyskolen eller
studer språk. Økonomiske motiver kan ikke være endel av det. I så fall ender du bare opp bitter og sur på
forlaget som ikke fronter boka di. Forfatter må man ene og alene bli fordi man vil fortelle en historie.

Erlend Loe:

1. – Da jeg debuterte med «Tatt av kvinnen» i 1993 var jeg student, og ville bare sjekke om det var mulig å gi
ut bok. Etter «Naiv.Super.» fra 1996, begynte jeg, i takt med økt omtale og at jeg ble oversatt, å kjenne på at jeg var i ferd med å bli etablert. Jeg har vært heldig, men det handler også om en indre nødvendighet.
Jeg skrev tusenvis av sider fra jeg var 17 til 21 år, øvde og øvde, og visste hele tiden at jeg i en eller annen
grad ville drive med dette.
2. – Det finnes ikke rettferdighet i denne delen av kulturlivet, det er ikke gitt at man kan livnære seg
som forfatter bare man har holdt på lenge nok og er griseflink. I tillegg til talent, evne til å stå på og ikke
minst fandenivoldskhet, handler mye om ukontrollerbare faktorer; timing, sjanger og tematikk i form av at noen tekster rett og slett ber om større utbredelse enn andre. Mitt eneste tips er å følge eget hjerte og instinkt.

Tove Nilsen:

1. – Følelsen av å være en etablert forfatter har jeg vel nesten aldri hatt.
Men da jeg etter åtte år ga ut min åttende roman «Skyskraperengler» fikk jeg et stort publikum og kunne
leve av bøkene og ekstraarbeidet de genererte – jeg ble litteraturanmelder i Dagbladet, skrev i litterære magasiner og reiste rundt og holdt opplesninger. Fra jeg var 12 år har jeg visst at jeg skulle skrive. Jeg tok på meg alle mulige jobber. Var bare ung, sulten – og lykkelig hver gang jeg fikk gitt ut en bok.
2. – At trangen til og gleden du får fra å skrive er så stor at den overdøver alle tanker om lite og negativ
oppmerksomhet, lave salgstall og dårlig inntjening. Å leve av å være forfatter krever en voldsom stayer-evne, det finnes mye annet lurt å holde på med.

Ingvar Ambjørnsen:

1. – Jeg var heldig og ble etablert fra første bok, «23-salen» som jeg ga ut i 1981. Jeg sier ikke at det var spesielt morsomt de fire-fem neste årene. Da var jeg virkelig fattig. Men så var jeg så heldig at den sjette boka mi, «Hvite niggere» i 1986, ble en bestselger. Da stabiliserte økonomien seg.
2. – Jeg vil fraråde folk å bli forfatter i det hele tatt. Det er svært få forunt å klare seg på skrivingen, og
ikke noe du g jør for å tjene penger. Forfattervirket er heller ikke en jobb du kan ta ferie fra, men en livsform. Hardt arbeid er ikke nok, man er avhengig av flaks – og så tror jeg dagens forfattere i større grad
må arbeide med både film, teater og skuespill.

Dagens sitat

2011-07-14T16:33:00.001+02:00

"I løpet av ett eneste bemerkelsesverdig blunk, et praktfullt øyeblikk som er for kort og for vidtfavnende til å sette ord på, antar singulariteten himmelske dimensjoner, og størrelse utenfor vår fatteevne. I det første sekundet av liv (et sekund kosmologer vil vie sitt yrkesliv til å høvle ned til finere og finere lag) blir tyngdekraften til, sammen med de andre kreftene som styrer de fysiske lovene. På mindre enn ett minutt er universet en million milliarder kilometer tvers over, og fortsetter å vokse i stor hastighet. Det er mye varme nå, ti milliarder grader av det, nok til å sette igang de kjernefysiske reaksjonene som skaper de lettere grunnstoffene - hovedsakelig hydrogen og helium, med en dæsj (omtrent ett atom av hundre millioner) litium.
På tre minutter er all den materien skapt som er eller noensinne vil være. Vi har et univers. Det er et sted med de mest vidunderlige og gledelige muligheter, og vakkert er det også. Og alt ble laget på omtrent den tiden det tar å smøre en brødskive."

(Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, GNF 2005)

DIPSOLITTERATEN

Dagens sitat (Apropos Strindberg-jubileet)

Novellekonkurranse - en påminnelse !

Bokvennen Forlag inviterer til novellekonkurranse i samarbeid med Oslo bokfestival!

Et blogg-teknisk problem

Läsutmaning: AUGUST STRINDBERG 2012

God Jul & Godt Nyttår !

Tomas Espedal og Riksmålsprisen

To spørsmål til deg

På TV ikveld

Til mine lesere

Dipsolitteraten intervjuer Nils Nordberg om litteratur

På TV i kveld

På TV i kveld

På TV i kveld

Bjørneboe, Skagen og Rem

Dagens sitat

Fredagsquizen

Nyttårsløfter i novembernatten (tenker høyt om ingenting)

Dipsolitteraten intervjuer Nikolaj Frobenius

Dagens sitat

Tur/retur Drangedal

Lørdagsquizen

Gratis lydbøker

Jeg vant, jeg vant !

Dagens dikt

På TV ikveld: Bokprogrammet (6)

Hva folk faktisk leser nå de besøker bloggen din/min

"NM i litteraturformidling"

Lørdagsquizen

Dipsolitteraten intervjuer Tore Rem

John le Carré - 80 år

Niels Chr. Geelmuyden - en ubuden gjest

Dette er Norges fineste bokhylle

Feilsiterte sitater

Litterær quiz (utdragstypen)

Halfdans Bokhus igjen

Dagens sitat

Lørdagsquizen

Et dikt av Tomas Tranströmer

Hvorfor Nobels fredspris utdeles i Norge

Grattis !

Min kamp no. 6

Dagens sitat

Nobelprisen

Juryens egne bokhyller

På TV ikveld

Temakveld: Bipolar lidelse

Dipsolitteraten intervjuer...

Lørdagsquizen

Novellekonkurranse

Bokvennen Forlag inviterer til novellekonkurranse i samarbeid med Oslo bokfestival!

Bokhyller uten bøker

"Ladies" av Johan Hakelius

Ikkje såå nærgåande

Lørdags-quizen

Bokhyllene på vei ut ?

DVD på biblioteket

Dagens sitat

Drøbak-reklame !

Dipsolitteraten intervjuer andre bokbloggere om bøker (16)

Film på TV ikveld

Lørdagsquizen

Bokfest i Operaen

Film på TV ikveld

Sensommer?

Litteraturkritikk, anmelderi og sperrefrister

Aschehougs bakgårdssalg

Har du Norges fineste bokhylle ?

En omtenksom skurk

Enda et 'bakgårdssalg'

Da er det enda en mulighet til å handle bøker rimelig i "by'n". Det er årstiden for denslags. Men ikke for meg, som er så blakk at det halve kunne vært nok!

BAKGÅRDSSALG 2011

Tradisjonen tro – det blir bakgårdssalg i Huitfeldts gate 15, torsdag 1. september til og med lørdag 3. september

På TV ikveld

Johan Borgens nekrolog

DVD på biblioteket

Litterær quiz

På TV ikveld

Da Bringsværd skulle hilse på Harald Grieg