En bok, et utdrag

Året var 1922, og Sven Elvestad bodde i et Tyskland som var rammet av en avsindig inflasjon.

"I et brev til Victor Mogens jubler han over at hans tyske oversetter har fått solgt en føljetong til en tysk-sveitsisk avis: "Schweitziske Penge !" Enda større er gleden da han mottok en sjekk fra Politiken, utstedt fra Landmannsbanken og pålydende 125 kroner. Elvestad var på det tidspunkt bosatt i Murnau, et lite sted noen mil fra det berømte Obergammergau, og etter frokosten på vertshuset Zur Post ba han verten veksle sjekken i banken. Det viste seg å være umulig, så mye penger fantes ikke i hvelvet.
"De betaler en annen gang", sa verten bukkende.
Elvestad dro videre til en annen restaurant og så enda en. Overalt tok han fram sjekken og ba om å få den vekslet.
"Umulig", var svaret, "det finns ikke så mye penger i Murnau. Betal neste gang, min herre."
"Etter som dagene gikk fikk sjekken flere og flere flekker av øl," forteller Frank Heller. "Av vin, kaffe, av tobakksaske." Til sist kunne man bare med store vanskeligheter lese teksten. Sven begynte å tro han hadde funnet en motsvarighet til enkens oljekrukke eller Aladdins lampe, for hver gang budet kom tilbake fra banken var det med beskjed om at sjekken hadde vokst med farten av en lavine. Fra å ha vært verdt millioner var den oppe i milliarder og billioner var innen rekkevidde. Han kunne fortsette å spise og drikke hele sitt liv og hele tiden bli rikere og rikere."

(Bernt Rougthvedt: Riverton - Sven Elvestad og hans samtid, Cappelen, 2007.)