tirsdag 9. februar 2010

"Fra Kristiania-Bohemen" av Hans Jæger

Først en  kuriositet: Jægers far var "politiassistent", først i Drammen og så i Bergen. (Tittelen er ikke så beskjeden som man kan tro, - idag sier vi politiadvokat eller politifullmektig.) I 1856 utga han anonymt en bok Om Opdragelsen, et Skrift til Veiledning  ved en Opdragelse der har det rette Formaal.
---
To måneder før selve bokutgivelsen av Fra Kr.B utga Jæger en separat "fortale" til romanen. Aldri har man vel sett merkeligere markedsføring.
Jeg ved, at denne bog er et monstrum af en bog - literært som socialt. Men dessværre,  den maatte bli det i beggge henseender.
Literært, fordi jeg, uden oprindeligt literært talent, i trediveaars alderen saa mig nødsaget til selv at overta løsningen af en opgave, som jeg i en aarrække havde gaat og ventet paa skulde bli løst av en anden - den opgave nemlig at indlede en moderne norsk romanliteratur.
Det er ikke mye å utsette på mannens ambisjonsnivå, men ifølge ham selv så skorter det altså på talentet.
Fortalen inneholder også en appell til ungdommen om å reise seg, alle som én:
til en planmæssig, sejg og udholdende kamp for at undergrave de tre gigantiske granitkolosser, som bærer den gamle kultur og det gamle samfund og holder all aandsfattigdommen oppe -: kristendommen, moralen og det gamle rettsbegreb.
Dermed var myndigheter og påtalemakt advart, og forberedt. Det er rimelig å anta at en eventuell beslagleggelse av boken planlegges allerede før noen har lest den !

Fra Kristiania-Bohemen handler om seksualitet, prostitusjon, om ungdom som har kommet til byen for å studere, men som tilbringer dagene med å drikke på café eller på hverandres hybler; barn av det gode borgerskap som ikke finner seg til rette under de rådende samfunnsforhold; de første ungdomsopprørerne; fremtidens fortidlig fødte børn.
Et selvmord spiller også en sentral rolle i handlingen. Kadett Jarmann, en nær venn av bokens forteller, er basert på en virkelig person. Han het Johan Seckmann Fleischer og han skjøt seg ute på Tjuvholmen, bare 23 år gammel.
Det taler ikke til Jægers fordel at han visste om Feischers selvmordsplaner. Som en eldre og mer erfaren venn kunne han fått gutten inn på andre tanker. Men han gjorde intet for å forhindre det.
Ikke uventet vakte det forargelse at Hans Jæger stilte i Fleischers begravelse med stenografiblokk! Han ville ha prestens tale med seg, ord for ord.
Det vi kan anta, er at romanen opprinnelig skulle omhandle Jægers eget liv, - men med Jarmann/Fleischers skjebne, fikk boken en ganske annen handlingsgang.
---
Så gikk det som det gikk: Boken ble beslaglagt etter å ha vært i bokhandlene én time. Jæger selv ble idømt en betydelig pengebot og 60 dagers fengsel. Han ble også fratatt stillingen som stortingsreferent.
Senere ble straffen omgjort til arrest, - en mildere form for forvaring. Datidens karikaturtegnere moret seg med å skildre Jægers soningsforhold. Han fikk nemlig anledning til å innrede cellen sin med en gyngestol, skrivebord, veggur, gulvteppe og gardiner. På veggene var det hengt opp ikke mindre enn 6 bilder, utført av Jægers venner, bl.a. akten "Sorte Anna" av Hans Heyerdal og et "smilende pjolterportrett" av Jæger selv tegnet av Olaf Krohn.
---
Kuriositet nr.2: Tre hundre ex. av Fra Kr.B ble reddet unna beslagleggelsen og fraktet over til Sverige. Her ble de forsøkt solgt under tittelen "Julefortellinger av H.J." (!) For denne forbrytelsen ble Jæger dømt til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner. Men da var han alllerede rømt til Paris.

PS. Dette innlegget ble lest av ganske mange, men ble ikke funnet verdig en eneste kommentar. Så jeg spør: Vil dere ha en  siste og avsluttende post om Hans Jæger, eller har dere fått kvoten ?

6 kommentarer:

  1. Eg har iallfall alltid vore fascinert av Jæger og bohemen, særleg Oda Krogh, så gjerne meir for meg. Eg har ikkje lese Til Kristiania-Bohemen enno, men det må eg jo gjere, skjøner eg. Eller?

    SvarSlett
  2. Jo det syns jeg du bør gjøre! Og ta like godt med Jægers tale til Høyesterett. Det er et litterært dokument om ytringsfrihet som har holdt seg godt.

    SvarSlett
  3. Jeg leste en kritikk av Krohgs Albertine bok/maleri - skrevet av Jæger i Impressionisten i 1887 der han kritiserer Krohg for ikke å kjenne godt nok til det han skrev om; altså prostitusjon - og heller ikke hadde sett Albertine inne hos politilegen, osv som blir fremstilt i det store Albertine-maleriet i Nasjonalgalleriet. Jeg går utifra at Jæger mente det var i strid med det naturalismen (og impresjonismen) gikk ut på, at han bare hadde malt noen modeller i sitt aterlier...
    Men hvor går grensen for hva man kan forlange av hvor godt en måtte kjenne til et tema for å skrive om det i følge Jæger? Selv Zola diktet jo opp ting. Var det er naturalistisk krav at det skulle være selvopplevd - og hvor nøye fulgte de andre naturalistene dette "kravet" (Skram, Garborg, osv)? Vet du noe om dette?
    På forhånd takk!

    SvarSlett
  4. Jeg skriver en oppgave om "Fra Kristiania-bohêmen" og Kjetil Bjørnstads album "Leve Patagonia". Bohembevegelsen fascinerer meg og jeg anbefaler både boka og albumet på det sterkeste. Tekstene og sangene gir sterkest inntrykk etter å ha lest boka, fordi alle tekstene er knyttet til virkelige hendelser som mange av dem skjildres i Jægers bok.

    SvarSlett
  5. Har noen noe god faglitteratur eller noen spennende kilder som dreier seg om bohemen, så gjerne anbefal noe :)

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !