søndag 19. juli 2009

Følg skriveprosessen


Jeg har skrevet om den danskproduserte TV-serien Fantastiske fortællinger tidligere. Men dengang var det ingen som kommenterte, knapt nok noen som leste innlegget. Forhåpentligvis har jeg andre og mer våkne lesere idag. For dette er noe jeg syns dere burde ta en nærmere titt på.

Ni skjønnlitterære forfattere får i oppdrag å skrive en fortelling basert på en virkelig hendelse. De har 4 uker på seg. De skal gjøre research, og de skal ha et TV-team pustende i nakken iløpet av skriveprosessen.

Videoklipp fra serien finner du HER. Velg den forfatteren du ønsker å se TV-klipp om ved å klikke "Se udsendelse".

Jeg syntes dette var en fascinerende serie. Merkelig å se hvordan f eks Svend Ge Madsen hadde innredet sin digterstue. Bøker fra gulv til tak, men ikke skrivebord. Han har en laptop i fanget der han sitter og skriver i en ruvende skinnstol med tilhørende fotskammel.
Det har jeg også muligheten til, men jeg liker dårlig selv å blogge fra stol eller sofa. Av gammel vane, er det best å skrive ved et bord; stuebord, kjøkkenbord, ja selv et sammenleggbart campingbord gjør nytten.

7 kommentarer:

  1. Denne serien så jeg, mener den da gikk på en av de svenske kanalene; svenskene er jo generelt mye flinkere enn nordmennene til å sende litterære fjernsynsprogrammer - da tenker jeg kun på NRK. TV2 sender vel aldri noe så "smalt".
    Uansett, i likhet med deg, slike serier er fascinerende.
    Hilsen svanen som nok engang ikke gidder logge inn ...passordet er jo langt som en setning hos Lautréamont på god glid.

    SvarSlett
  2. Lautréamont måtte jeg google. Duverden så mye jeg ikke har lest, og så mye jeg ikke får lest om jeg så blir 100!
    Syns det er merkelig at bare du og jeg likte den serien. Den skulle jo være midt i blinken for bokbloggerne.

    SvarSlett
  3. Comte de Lautréamont, eller Isidore Lucien Ducasse som hans egentlige navn var, har jeg omtalt ved flere anledninger både her og der. Mest der.
    "Maldorors sanger" var en skjellsettende leseropplevelse for en jypling som meg, som den gang var besatt av surrealismen - Breton, Dalí, Artaud - alle de gamle kattene. Jeg har lest den fire-fem ganger. Hva skal jeg si? Jeg liker den svært godt. Andre misliker den. Tsk, tsk.

    Men dette var en digresjon. Vi kan jo forsåvidt holde oss der, i digresjonens univers.
    Jeg er enig. Det er så mye jeg ønsker å lese, å lære, å undersøke, å fordype meg i. Men det ene leder en til det andre, sånt kan ikke bestandig planlegges. The more you know, the less you think you know, som de sier. Stagnasjon er åpenbart en frykt. Men kanskje man lærer underveis å skille skitt fra kanel, etter egne preferanser. Men også de bør utfordres av og til, - altså ens egne preferanser.
    Vet du forresten om "Den guddommelige komedie" kan skaffes på bokmål/riksmål?

    SvarSlett
  4. Den BURDE jo ha vært oversatt til norsk! Den utgaven jeg har i hylla er jo uleselig. "Eg veit kje visst å seie koss eg kom dit/så dorsk av svevnen var eg ved det leite/då eg den eine sanne veg forsaka."
    Jeg tror du med fordel kan lese originalen.

    SvarSlett
  5. PS. Om ikke italiensk, så kanskje på dansk?
    Jeg leter og leter. Forgjeves. Hvis den er på riksmål/bokmål tror jeg den ville vært å finne i Riksmålsforbundets nettbutikk. Men den er ikke der. (Et flott bokutvalg der, forresten.)
    Synd at ikke André Bjerke oversatte boka.

    SvarSlett
  6. Jeg er ikke stødig nok i italiensk, dessverre. Det er en skam at den ikke finnes på riksmål/bokmål. Har lest deler av den på engelsk. Og ja, Riksmålsforbundets nettbutikk er utmerket, og nokså rimelig.
    Vi kan jo vente på Pollestads oversettelse ...?

    SvarSlett
  7. Ja, eller Trond Berg Eriksens ?

    SvarSlett

Nei, ikke nøl, men skriv en riktig god kommentar !